Den salige Ernst (Ernest; lat: Ernestus) ble født en gang på 1000-tallet i Tyskland. Han tilhørte huset Dillingen og var først munk i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Zwiefalten, som var grunnlagt i 1089 av greven av Achalm. Han ble første abbed for det korherreklosteret som i 1095 var grunnlagt i Neresheim i Schwaben og ble sendt dit fra Zwiefalten sammen med en gruppe på tolv munker.
Snart etter sin embetstiltredelse dro han ut på valfart sammen med mange korsfarere til Frelserens grav på Det første korstog (1096-99). I det hellige land var han svært ivrig til å samle relikvier. Men han falt i sarasenernes hender, og blant dem døde han den 13. juli 1096 ved Korozain i Syria. Det blir sagt at hans tarmer ble trukket ut med en vinde. Hans minnedag er dødsdagen 13. juli.
Han blir blandet sammen med den hellige Ernst av Zwiefalten, som var abbed i Zwiefalten før han ble med kong Konrad IIIs korsfarerhær på Det andre korstog (1145-49) til Det hellige land, hvor ble tatt til fange av muslimene, ført til Mekka og drept der i 1148. Nyere forskning mener at Ernst av Neresheim aldri har eksistert, at det dreier seg om en forveksling med Ernst av Zwiefalten eller sågar et forsøk på å overta tradisjonen fra Zwiefalten.
Kilder: Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. august 2014