Den hellige Eutychius av Roma (d. ~304)

Den hellige Eutychius (it: Eutizio, Euticio) levde i Roma på 200-tallet. Han led martyrdøden en gang på begynnelsen av 300-tallet i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Om denne martyren forteller bare epigrammet skrevet av den hellige pave Damasus I (366-84) samt Martyrologium Hieronymianum. Ellers tier alle kildene om ham.

Det gravdiktet som forteller om Eutychius, er den eneste fullstendig bevarte marmortavlen, epigram, som tilskrives pave Damasus. Tavlen er en meter høy og over to meter bred og gir et godt inntrykk av den klassiske og klare tolv linjer lange innskriften, skrevet av Filokalus. Frem til 1500-tallet befant denne tavlen seg på en vegg i gravkammeret for den hellige Sebastian. Senere kom den til midtskipet i kirken San Sebastiano. Dessverre er det hittil ikke funnet noen spor etter Eutychius’ gravsted. Innholdet i epigrammet beskriver den ulike torturen som Eutychius ble underkastet. Det forteller at Eutychius ble arrestert og sultet i tolv dager i fengselet før han ble kastet ned i en brønn i Roma og druknet. Til slutt fortelles det om den lange og vanskelige letingen etter helgengraven. Han ble til slutt gravlagt i basilikaen San Lorenzo.

Martyrologium Hieronymianum synes i sin notis å støtte seg på Damasus’ epigram. Der blir hans dødsdag, dies natalis, oppgitt til 2. juli og hans grav angitt i Callistus-katakomben, men denne opplysningen er feilaktig. Ellers oppgis også 4. februar som minnedag.