Ethelwald levde på Farne i tolv år. Han fant at Cuthberts lille oratorium (kapell) var så grovt satt sammen at vinden fra sjøen trengte seg inn mellom plankene. Selv om det var tettet med leire og halm, var kapellet så trekkfullt at Ethelwald følte seg tvunget til å skaffe seg et kalveskinn som han spikret på veggen der hvor han pleide å be, slik at vinden ikke lenger skulle blåse i øret hans.
Ethelwalds død angis vanligvis som den 23. mars 699, og hans minnedag er oftest dødsdagen 23. mars, men han nevnes i den hellige Willibrords kalender under 21. april, som kan være hans dødsdag. Hans legeme ble overført til Lindisfarne og gravlagt i prioratskirken St Peter’s ved siden av de hellige Edbert og Cuthbert. Hans relikvier ble tatt ut under danskenes herjinger i 875 og delte deretter Cuthberts legemes vandringer inntil begge endelig fikk hvile i Durham i 995 og mer ærefullt skrinlagt i 1160. Florence av Worcester rapporterte om mange mirakler som skyltes hans forbønn.
John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: In monasterio Lindisfarnensi, Eata et Alfridus [et] Eadbertus eiusdem loci episcopi, et Ceoluulphus, rex et c[on]fessor, et Oildiualdus anachoreta («I klosteret på Lindisfarne, Eata og Edfrid og Edbert, biskop av samme sted, og Ceolwulf, konge og bekjenner, og Ethelwald, eremitt») (Nicholas Grant, 'John Leland's List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 122:2 (2004), s 385). Selv om det sies at de nevnte fem helgenene hviler på Lindisfarne, var ingen av dem der på det tidspunktet denne listen ble samlet, selv om klosteret antakelig hadde igjen noen relikvier av hver av dem. Edbert er den eneste av de fem som nevnes i en annen helgengravliste, nemlig Hugo Candidus’ latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet, som bygger på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan.
Ethelwald må ikke forveksles med den hellige biskopen Ethelwald av Lindisfarne (d. ca 740).
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Bunson, Grant, KIR, CSO, Infocatho, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, celt-saints, britannia.com, patrickcomerford.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. mai 2014