Den hellige Efraim (Ephraim; ru: Эфраим) ble født på slutten av 900-tallet i Ungarn og ble kalt «den ugriske», det vil si «den ungarske». Han var en bror av de hellige Moses av Huleklosteret og Georg (ung: Sandor). De tre brødrene forlot hjemlandet, muligens fordi de var ortodokse, og gikk i tjeneste hos den hellige fyrst Boris av Rostov, sønn av den hellige storfyrst Vladimir I av Kiev og bror av den hellige fyrst Gleb. I 1015 ble fyrst Boris myrdet ved elven Alta, hvor også Georg ble drept. Morderne hogg av Georgs hode og tok den gullmedaljongen som han hadde fått av Boris. Moses klarte å flykte og gjemte seg i Kiev sammen med Predslava, søster av storfyrst Jaroslav I den Vise (Mudrij) av Kiev (1016-54) (begge var halvsøsken av fyrst Boris). Senere ble Moses munk i Huleklosteret i Kiev.
Efraim var åpenbart i Rostov da Boris ble myrdet, og da han kom til stedet for mordet, fant han sin brors hode og tok det med seg. Han ga opp sin tjeneste ved det fyrstelige hoffet og trakk seg tilbake til høyre bredd av elven Tvertsa for å leve et monastisk liv i ensomhet der. Etter hvert slo flere andre munker seg ned nær ham. Dette var nær markedsplassen Novy Torg, som senere ble til byen Torzjok (ru: Торжoк) i Tver oblast, hvor både kristne og hedenske handelsmenn pleide å samle seg langs handelsveien til Novgorod. Der bygde Efraim nær klosteret et vandrerhjem, hvor de fattige og reisende kunne bo gratis.
Etter at Boris og Glebs relikvier var avdekket i 1038, bygde Efraim en kirke og et kloster for de hellige fyrstene. Brødrene valgte Efraim til å lede dem. Senere ble han utnevnt til arkimandritt. Efraim døde i ekstremt høy alder den 28. januar 1053. Hans legeme ble gravlagt i det klosteret han hadde grunnlagt. Hodet av hans bror Georg ble også plassert i graven, i henhold til Efraims ønske. Efraims intakte relikvier ble avdekket i 1572. Mange troende ble helbredet ved hans grav. Hans minnedag er dødsdagen 28. januar.