Den hellige Moses (ru: Moisej; Моисей) ble født på slutten av 900-tallet i Ungarn og ble kalt «den ugriske», det vil si «den ungarske». Han var en bror av de hellige Efraim av Torzjok (Novy Torg) og Georg (ung: Sandor). De tre brødrene forlot hjemlandet, muligens fordi de var ortodokse, og gikk i tjeneste hos den hellige fyrst Boris av Rostov, sønn av den hellige storfyrst Vladimir I av Kiev og bror av den hellige fyrst Gleb. I 1015 ble fyrst Boris myrdet ved elven Alta, hvor også Georg ble drept. Morderne hogg av Georgs hode og tok den gullmedaljongen som han hadde fått av Boris. Moses klarte å flykte og gjemte seg i Kiev sammen med Predslava, søster av storfyrst Jaroslav I den Vise (Mudrij) av Kiev (1016-54) (begge var halvsøsken av fyrst Boris).
Da den polske herskeren Boleslas I (hertug 992-1025; konge april-juni 1025) erobret Kiev i 1018, endte Moses og hans ledsagere opp i Polen som fanger. Moses var høy og vakker, så han tiltrakk seg oppmerksomheten til en viss rik polsk enke, som brant av en lidenskapelig lengsel etter ham og ønsket å kjøpe ham fri fra fangenskap og gifte seg med ham. Moses nektet resolutt å bytte bort fangenskap med slaveri for en hustru. Men til tross for hans avslag, kjøpte den polske enken ham.
Hun prøvde alt som sto i hennes makt for å forføre den unge mannen, men han foretrakk sultsmerter fremfor banketter av mat. Da begynte den polske kvinnen å bringe Moses gjennom sine landområder i et håp om at han ville bli fengslet av makt og rikdom. Men Moses sa til henne at han ikke ville bytte bort åndelige rikdommer for denne verdens forgjengelige ting og at han ønsket å bli munk.
En hieromunk (prestemunk) fra Athos passerte gjennom området, og han tildelte Moses tonsuren som munk. Den polske kvinnen ga da ordre om at Moses skulle strekkes ut på bakken og slås med jernpinner helt til bakken ble dekket av blod. Hun ba hertug Boleslas om tillatelse til å gjøre hva hun ville med fangen, og den skamløse kvinnen ga en gang ordre om at Moses skulle legges i sengen sammen med henne. Hun kysset og omfavnet ham, men oppnådde ikke noe med dette.
Moses sa: «Av Gudsfrykt forakter jeg deg som uren». Da den polske kvinnen hørte dette, ga hun ordre om at Moses hver dag skulle ha hundre slag, og deretter at han skulle kastreres. Boleslas begynte snart en forfølgelse mot alle munkene i landet, men så døde han plutselig. Da brøt det ut opprør i Polen, og i det ble også enken drept. Da Moses hadde kommet seg av sine skader, dro han til Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Moses ble mottatt av Antonios Petsjerskij i Huleklosteret med martyrsår på kroppen og med en krone som bekjenner og modig soldat for Kristus. Herren ga ham styrke i hans lidelser. En viss monastisk bror som var knuget av uren lidenskap, gikk til Moses og ba om hans hjelp. Han sa: «Jeg lover å holde inntil døden alt du ber meg om å gjøre». Moses sa: «Så lenge du lever, ikke si ett ord til noen kvinne». Munken lovte å adlyde rådet. I hånden hadde Moses en stav som han var avhengig av for å kunne gå på grunn av de skadene han hadde fått. Med denne staven slo han brystet på den broderen som hadde kommet til ham, og straks ble han befridd fra fristelsene.
Moses var munk i Huleklosteret i ti år før han døde rundt år 1043 og ble gravlagt i De nære hulene. Etter å ha æret hans hellige relikvier og bedt ivrig til ham, ble munkene helbredet for kjødelige fristelser. Moses æres som martyr på grunn av sårene han fikk i fangenskap.
Hans minnedag er 26. juli. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».