I 1777 hadde han allerede embetet som superior (arkimandritt) i klosteret St Johannes Døperen i ørkenen i Garedsja, noe som fremgår av et dokument han undertegnet. I løpet av 25 år fullførte han mange nestekjærlige prosjekter og virket som skriftefar for Georg XII, den siste georgiske kongen (1798-1800). Den georgiske forfatteren Johannes Bagrationi skriver at Euthymius var filosof og teolog og en usedvanlig predikant over moralske temaer, dessuten en stor faster, svært fremskredet på bønnens vei inntil nåden å bevirke undere. Euthymius fremmet vitenskapen i fellesskapet av klostre i Davit Garedsja og underviste tallrike disipler i teologi og filosofi. Han utsmykket klosteret og utvidet området som omga komplekset. Etter hans instruksjoner ble et stort antall teologiske arbeider oversatt, og mange sjeldne bøker ble kopiert. I tillegg skrev han hymner, for eksempel en til minne om den hellige Nino, Georgias apostel, etter oppdrag fra biskop Saba av Ninotsminda.
I 1797 brøt det ut pest i Tbilisi og innbyggerne flyktet fra byen. Munker og eneboere forlot da sine isolerte celler for å betjene de syke og lidende. Som han hadde gjort i mange verdige prosjekter, tjente Euthymios som leder og inspirator bak dette nestekjærlige arbeidet. I 1798 trådte Euthymios tilbake fra embetet som superior. Samme år ble han tatt til fange av lesgierne, en muslimsk stamme fra Nord-Kaukasus, da han var på vei fra klosteret til landsbyen Kasjmi som han hadde bygd opp etter ødeleggelsene begått av muslimene fra Dagestans. Der hadde han bygd en mølle og plantet en vingård med en sjelden type druer. For å redde hans liv, betalte kong Georg XII løsepenger til kidnapperne.
Euthymios døde fredfullt i 1804. Hans minnedag i den ortodokse kirke er 8. august.
Kilder: Heiligenlexikon, pravoslavie.ru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. oktober 2014