Den hellige Fructuosus (sp: Frutuoso) levde i Spania på 600-tallet og var av høy byrd. Han var sønn av en spansk general i tjeneste for de visigotiske («vestgotiske») kongene av Spania. Hans foreldre døde og etterlot ham en stor formue, og denne velstanden brukte han til å hjelpe de fattige og til å kjøpe fri familiens tidligere slaver. Han etablerte også klostre før 647 hadde han grunnlagt hus i Lusitania (det nåværende Portugal og Estremadura), Asturias, Galicia og øya Gades (nå Cádiz).
Han studerte til prest i skolen som biskop Conantius (Conancio) av Palencia hadde etablert. Deretter grunnla han et kloster på sin eiendom i fjellene nær Vierzo, i Complutum (Compludo), nå Alcalá de Henares øst for Madrid. Han tok selv ledelsen for munkene inntil de var vel etablert, og deretter utnevnte han en abbed og forlot dem for å søke større ensomhet. Han dro på valfart til Sevilla og Cádiz og skal ha grunnlagt klostre begge steder. Det virker som om det var umulig for ham å bli latt i fred, og overalt hvor han dro, tiltrakk han seg disipler.
Han bygde munkeklostre og et nonnekloster for dem, men sto overfor et vanskelig problem da hele familier sluttet seg til ham og spurte om de kunne avlegge ordensløfter. Det synes som om deres motiver ikke alltid var åndelige. Noen var familier av spansk-romansk herkomst, noen ville unndra seg militærtjeneste og andre igjen ville slippe unna de tunge skattene som ble pålagt av kongen.
Fructuosus grunnla flere dobbeltklostre for dem, hvor menn og kvinner ble strengt atskilt. I henhold til den regelen han ga dem, måtte barna overflyttes til et annet hus som oblater når de ble gamle nok. Disse familieklostrene viste seg så populære at provinsguvernøren overtalte kongen til å utstede et dekret som sa at inntreden i ordenslivet bare var tillatt med kongelig godkjennelse. Fructuosus skrev to monastiske regler, Regula Monachorum og Regula Communis. Disse skulle bli svært innflytelsesrike i Nord-Spania og Portugal i rundt tre århundrer etter hans død. Den andre av dem inneholdt hans berømte «Pakt», eller juridiske formular for opptakelse i ordenslivet og løfteavleggelse.
På et tidspunkt ønsket Fructuosus å dra på valfart til Jerusalem, og muligens Egypt, kanskje for å finne den ensomhet som ble nektet ham hjemme. Men et kongelig dekret forbød ham å forlate Spania, for kongen fryktet at han ikke ville komme tilbake. Han ble i 654 mot sin vilje utnevnt til biskop av Dumium (Dumnio), nå Duma i Portugal, og da han deltok på konsilet i Toledo i 656, ble han den 1. desember utnevnt til erkebiskop av Braga i dagens Portugal.
I sitt arbeid for å reformere bispedømmet møtte han motstand som utviklet seg til ren forfølgelse, men han ser ut til å ha overvunnet den med tålmodighet og vennlighet. Han døde den 16. april 665. Hans dødsleie var en askehaug han hadde lagt foran alteret. Hans biografi ble skrevet av abbed Valerius basert på hans elevers beretninger. Hans jordiske rester ble i 1102 flyttet til kirken San Jerónimo el Real i Compostela, hvor de fortsatt æres.
Hans minnedag er dødsdagen 16. april og hans navn står i Martyrologium Romanum. To av hans brev er bevart, inkludert et til den hellige biskop Braulius av Zaragoza. Han avbildes med en hjort, som han etter legenden skal ha reddet fra jegere.