Den salige Fegerin (Fegerinus) ble født på begynnelsen av 1100-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Wadgassen i Saarlouis i Saarland i det vestligste Tyskland.
Fegerin var en disippel av klosterets første abbed, den salige Wolfram (1135-58). Da han døde i 1158, ble Fegerin valgt til ny abbed. Det som spesielt lå ham på hjertet, var omsorgen for de fattige, så derfor drev han et hospital hvor de trengende, de syke og omvandrende pilegrimer kunne finne tak over hodet. Stadig berømmes hans godhet og beskjedenhet i livs- og embetsførsel.
Etter at Fegerin hadde ledet klosteret i ti år, døde han den 12. november 1168. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 12. november.