Den salige Wolfram ble født rundt 1090 i Tyskland. Han var en av de første som sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble en disippel av ordensgrunnleggeren og kannik i ordenens moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
I 1135 ble Wolfram sendt i spissen for en gruppe kanniker fra Prémontré for å bemanne det nylig grunnlagte klosteret Wadgassen i Saarlouis i Saarland i det vestligste Tyskland. Bygningene var en gammel kongsgård som i 1080 var gitt av kong Henrik IV (1056-1106; keiser fra 1084) til Sigebert I, greve av nedre Saargau. Sigeberts sønn, grev Fredrik av Saarbrücken, ga i sitt testamente gården med alle tilhørende eiendommer til grunnleggelsen av et augustinerkloster.
Deretter grunnla erkebiskop Adalbero av Trier (Albero, Adalberon) (1131-52) i 1135 sammen med grevinne Gisela av Saarbrücken et premonstratenserkloster der og ba klosteret i Prémontré om å sende kanniker for å bemanne det. Wolfram ble klosterets første abbed (1135-58). Det valgspråket som tilskrives ham, lyder: Desertum quasi lilium florebit («Ødemarken skal blomstre rikt som liljen») (Jes 35,1-2). Den 3. oktober 1137, på festdagen for de hellige Evald og Evald, mottok Wolfram biskop Adalbero av Trier til innvielse av den nye klosterkirken, som var viet til Jomfru Maria. En byggetid på to år virker veldig knapt, så det er trolig at grunnleggelsen skjedde før 1135, kanskje i 1130/31.
Først etter at kirken var vigslet, begynte byggingen av klosterbygningene. Wolfram la grunnen for klosterets blomstring og døde etter et arbeidsomt liv i Guds tjeneste den 25. januar 1158. Han ble bisatt midt i koret i klosterkirken Etter hans døde ble den salige Fegerin valgt til ny abbed (1158-68). Wolfram æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 25. januar.