Den hellige Felix (it: Felice; kr: Feliks) skal ha lidd martyrdøden rundt år 303 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) i Salona i Dalmatia, i dag ruiner i Solin, fem kilometer nordøst for Split i Kroatia. I Prologus Paschae, skrevet i 395, leser vi: Diocletiano septies et Maximiano sexies consulibus, christiani persecutionem sextam passi sunt. In ea persecutione passi sunt Petrus et Marcellinus Romae et Domnius et Felix martyres passi sunt in Salona. Opplysningene er på dette punktet bekreftet av andre dokumenter, med unntak av den konsulære dato, som åpenbart må være tidligst i år 303, da forfølgelsen begynte.
Under romerne var Salona det politiske senteret i regionen Dalmatia, og stedet nådde sitt høydepunkt under keiser Diokletian, som bygde sitt palass i nærliggende Split. Hunere og gotere invaderte midt på 400-tallet og annonserte slutten på romersk herredømme. Salona endte opp i Østromerriket, men i 614 rykket slaverne og avarene inn og jevnet byen med jorden.
Felix’ kult er fortsatt levende i Split, byen som vokste opp rundt keiserens palass, hvor man i fransiskanerkonventualenes kirke ved stranden fortsatt angivelig har hans relikvier. Han har i uminnelige tider vært feiret den 18. mai. Samme dag æres helgenen i Epetium (i dag Stobrec) noen kilometer fra Split, hvor man finner ruinene av en kirke viet til ham. Stobrec anser ham som en av sine tidligste biskoper, men feilaktig, ettersom byen aldri var bispesete.
I Usuards martyrologium fra 800-tallet står det under 18. mai: Ipso die sancti Felicis episcopi qui apud Spellantensem urbem sub Maximiano imperatore palmam martyrii adeptus est. («På denne dag den hellige biskop Felix, som i byen Spellatensis under keiser Maximus mottok martyrpalmen»). Altså samme navn og samme minnedag som Felix i Split. Dette har fått noen til å anta at Felix av Split er identisk med den hellige Felix av Spello (Hispellum, Spellatum) i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia, som også feires den 18. mai. Men de fremste lærde, som Francesco Lanzoni (1862-1929) og den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941), konkluderer med at de ikke er identiske, blant annet var ikke Felix av Split biskop, men at ordlikheten hadde sin del av skylden for forvekslingen, noe som har skjedd i mange andre tilfeller.
Det var riktignok bare på runn av likheten mellom Spoletensis og Spalantesis at den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, skapte biskop Felix av Spoleto i stedet for Split (Spalato, Spalatro, Spalatium, Spalatrum, Palatium Diocletiani) i da han reviderte Martyrologium Romanum i 1586, noe han innrømmet. Derfor sto det i det førkonsiliære Martyrologium Romanum under 18. mai:
Spoleti sancti Felicis Episcopi, qui, sub Maximiano Imperatore, martyrii palmam adeptus est.
I Spoleto, den hellige Felix, biskop, som under keiser Maximian mottok martyrpalmen.
I den nyeste utgaven (2004) er det meste forandret, vi er i Salona ved Split, Felix er ikke lenger biskop og keiseren er Diokletian (østdelen av riket) og ikke Maximian (vestdelen av riket). Teksten er:
Salónæ in Dalmátia, sancti Felicis, mártyris in persecutióne Diocletiáni imperatóris.
I Salona i Dalmatia, den hellige Felix, martyr i forfølgelsene under keiser Diokletian.
Dermed skulle kardinal Baronius’ tabbe være rettet opp.
I tillegg til Epetium, Spello og Spoleto har vi en biskop Felix av Civitas Martana, et annet bispedømme som muligens aldri har eksistert, hvor han blir feiret den 30. oktober. Lidelseshistorien til Felix av Martana er identisk med den til Felix av Spello, bortsett fra topografiske detaljer. Dessuten, siden Martana ligger på territoriet til Todi, kunne historikere i denne byen ikke la Felix være biskop i Martana, så de tildelte ham en plass Todi; se den hellige Felix av Todi med minnedag 30. oktober.
Kilder: santiebeati.it, croatiatraveller.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2011