Den hellige Felix (it: Felice) ble født rundt 241 i Civitas Martana, antikkens Vicus ad Martis Tudertium, en by ved Via Flaminia nær dagens Massa Martana, rundt to mil fra Spoleto i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia. Han var under beskyttelse av biskop Pontian av Todi, som døpte ham. På grunn av hans fortjenester og dyder ble han valgt til biskop av hjembyen Civitas Martana, og valget ble stadfestet i 295 av den hellige pave Caius (283-96).
Eksistensen av dette bispedømmet, betviles av flere forfattere. I de hagiografiske kildene nevnes de hellige Brictius og Felix som biskoper av Civitas Martana, men det finnes ikke andre bevis på at dette noensinne var et bispedømme, selv om det kan ha vært det. I tilfelle ble det nedlagt på 500-tallet, da byen ble ødelagt og regionen delt mellom bispedømmene Spoleto og Todi.
Han var en glødende predikant og foretok en rekke konverteringer og ordinasjoner, spesielt i byen Spello. I 303 deltok han på konsilet i Sinuessa. Ifølge sin legende ble Felix halshogd på torget i Civitas Martana rundt 303 i forfølgelsene under keiserne Diokletian (284-305) og Maximian (286-305) etter ordre fra prefekt Tarquinius. Det skjedde etter at han på mirakuløst vis overlevde etter å ha blitt stekt på en rist. De troende og hans disipler, inkludert Faustinus av Spello, berget hans legeme i løpet av natten og gravla det utenfor byen, trolig der hvor kirken San Felice senere ble bygd.
Biskop Johannes av Spoleto ser ut til å ha overført Felix’ relikvier til Castricianum (nå Giano) på 500-tallet, antakelig da Civitas Martana ble ødelagt. Der ble senere benediktinerklosteret San Felice di Giano bygd og viet til ham. Krypten i San Felice di Giano inneholder fortsatt Felix’ sarkofag. Relikviene ble åpenbart gjenoppdaget i 1783, for rundt den tiden ble en relikvie av Felix overført til Spello.
De finnes tre bevarte versjoner av Felix’ legende, den eldste av dem er fra 800-tallet og finnes i et manuskript i klosteret i Farfa ved Fara i Sabina nær Rieti. Hans minnedag er 30. oktober, men han står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Han er skytshelgen for Massa Martana, Giano dell’Umbria og Spello.
Mange mener at han er identisk med den hellige Felix av Spello, i alle fall er deres lidelseshistorier identiske, bortsett fra topografiske detaljer. Dessuten, siden Martana ligger på territoriet til Todi, kunne historikere i denne byen ikke la Felix være biskop i Martana, så de tildelte ham en plass Todi; se den hellige Felix av Todi med minnedag 30. oktober.
Noen forfattere, for eksempel Francesco Lanzoni (1862-1929), Burchi og den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941), tror at Felix av Martana er en dublett av hans navnebror, den hellige Felix av Split (Spalato), og peker på de latinske navnene på stedene (Hispellum, Spellatum = Spello og Spalatum = Split), også fordi de to helgener har samme dato for sitt martyrium.
Rundt 1450 ble klosteret San Felice overgitt til augustinerne, og der grunnla den hellige Kasper del Bufalo (1786-1837) i 1815 sekularprestkongregasjonen «Misjonærer av det Dyrebare blod» (det vil si Jesu blod) (Congregatio Missionariorum Pretiosissimi Sanguinis – CPPS).
Kilder: Heiligenlexikon, it.wikipedia.org, keytoumbria.com, webdiocesi.chiesacattolica.it, lamiaumbria.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2011