50. Den salige Filip Hong Pil-ju, koreansk legmann, ble født i 1774 i Deoksan i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han kom fra en adelsfamilie. Han lærte katekismen fra Aloisius Gonzaga Yi Jon-chang rundt 1790 og ble katolikk. Hans barndomsnavn var Mun-gap. Filip Hongs far hatet Den katolske kirke helt fra begynnelsen. Hans salige stemor Kolumba Kang Wan-suk (nr 32) lærte den katolske doktrine tidligere enn Filip Hong og ble en hengiven katolikk. Hun var trofast mot sin religion og instruerte sin stesønn. Filip Hong respekterte sin stemor Kolumba Kang som en mønsterkatolikk.
Da Sinhae-forfølgelsen brøt ut i 1791, flyttet Filip Hong til Seoul sammen med sin bestemor og sin stemor. Hans fars avvisning av den katolske religion gjorde det vanskelig for dem å praktisere den i sin hjemby. I Seoul praktiserte Filip Hong sin religion med stor entusiasme med sin familie. Da hans stemor Kolumba Kang skjulte den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) i sitt hus i mai 1795, ble Filip Hong p. Jakob Zhous hjelper og altergutt. Filip Hong giftet seg med datteren til den salige Antonius Hong Ik-man (nr 61), og begge to hjalp Kirken.
Ettersom hans hus ble et senter for Den katolske kirke i Korea, måtte han flytte sammen med sin stemor fra et sted til et annet for å skjule p. Jakob Zhou og andre katolikker som var ettersøkt av politiet. Samtidig holdt han nær kontakt med kirkelige ledere, inkludert den salige kateketen Augustin Jeong Yak-jong (nr 18), og næret kontinuerlig sin tro. I mellomtiden ble hans og hans stemors navn kjent for folk i Kirken.
Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, var hans navn på politiets liste over ettersøkte. Politiet stormet inn i hans hus og arresterte alle, inkludert Filip Hong og hans stemor. I politiets hovedkvarter måtte Filip Hong gjennomgå harde forhør og avstraffelser. Forfølgerne prøvde å få ham til å avsløre hvor p. Jakob Zhou holdt til og fortelle om alle hans aktiviteter. Men Filip Hong åpnet ikke sin munn. Da den harde torturen fortsatte, ble imidlertid hans sinn svakere. Akkurat i det øyeblikket så tilfeldigvis hans stemor Kolumba Kang ham på veien til undersøkelseskontoret. Hun oppmuntret ham og sa: «Min sønn Filip, vet du ikke at Jesus Kristus er med deg for å hjelpe deg og opplyse deg? Hvorfor ønsker du å gå den gale veien?» Da Filip Hong hørte det, angret han straks sin svakhet og erklærte til forhørslederen med besluttsomhet: «Jeg vil aldri gi opp min religion».
I mellomtiden hadde hans stemor Kolumba Kang lidd martyrdøden, men Filip Hong måtte lide i fengselet i lang tid. I løpet av den tiden endret han aldri mening eller mistet motet. Han ble til slutt dømt til døden sammen med sine katolske ledsagere. Han ble tatt med utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul, hvor han ble halshogd og døde som martyr den 4. oktober 1801 (den 27. august etter månekalenderen). Filip Hong var 27 år gammel. Han ble drept sammen med den salige Frans Kim Jong-gyo (nr 49).
Den siste erklæringen han avla til justisdepartementet før sin dødsdom, lyder slik: «Ett i hjertet med min stemor ble jeg dypt besjelet av den katolske religion. Min synd er stor fordi jeg brøt den nasjonale lov ved å respektere og tjene en utlending, p. Jakob Zhou Wen-mo, som min far og anså ham å være en dyrebar person. I tillegg organiserte jeg en hemmelig kommunitet av menn og kvinner. For dette ble jeg kritisert av mennesker som sa at jeg fristet tåpelige mennesker og førte dem på ville veier. Jeg er villig til å akseptere hva som helst for Jesus Kristus, selv en dødsdom».
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014