Den hellige Florinus av Remüs (d. 856)

Den hellige Florinus (Florin) ble født på 700-tallet, trolig i Mazia (ty: Matsch) i Malles (ty: Mals) Mazia i Val Venosta (ty: Vinschgau) i Südtirol (nå i Italia). Hans far skal ha vært angelsakser og hans mor en døpt jødinne, og de skal ha truffet hverandre på en valfart til Roma. På veien hjem slo de seg ned i den vakre Val Venosta.

Florinus ble oppdratt av sognepresten Alexander i sognet St. Peter i Remüs (i dag Ramosch) i Unterengadin i kantonen Graubünden i Sveits og ble selv presteviet som ung mann. Han overtok sognet St. Peter i Remüs etter sin lærer. Hans skal ha utmerket seg ved en rekke mirakler allerede i ung alder, blant annet skal han ha forvandlet vann til vin.

Han døde etter tradisjonen en 17. november, muligens i 856, i Remüs i Sveits og ble gravlagt i sin sognekirke St. Peter. I tiden som fulgte, skjedde det mange undere ved hans grav, slik at kirken ble et valfartsmål. Hans minnedag er dødsdagen 17. november, mens feiringen av overføringen av hans relikvier til Chur feires den 7. august og til Trier den 18. desember. Sammen med den hellige Lucius av Chur har han siden 1000-tallet vært skytshelgen for bispedømmet Chur, og han er også skytshelgen for katedralen i Vaduz i Liechtenstein. Han kalles Florinus av Remüs, av Matsch eller av Vinschgau. I biografien om den hellige abbed Otmar av St. Gallen blir det sagt at Otmar opprinnelig var prest ved Titulus Sancti Florini confessoris, og det var trolig kirken St. Peter i Remüs som hadde blitt viet til Florinus.

En Herbert nevnes i 930 som innehaver av kirken St. Florinus i Remüs, og han ble senere biskop av Chur. Han fremmet ivrig Florinus' kult, og hertug Hermann av Schwaben sørget for at relikvier av Florinus kom i 950 til Mariakirken i Koblenz, som ble viet til Florinus som en kollegiatskirke, samt til dobbeltklosteret Schönau i erkebispedømmet Trier. Det finnes også relikvier i Regensburg, Chur og Vaduz. Han er oftest avbildet som prest i messeklær eller med pluviale (skulderkappe), og hans attributter er bok eller kalk. Han avbildes også med en kanne, som er en henvisning til vinunderet. Som hjelpeprest skulle han hente hvitvin til sognepresten i Remüs, men den ga han bort til syke. Den tomme kannen fylte han med vann, som straks forvandlet seg til vin.