Denne gruppen består av tre ordenssøstre fra kongregasjonen «Fransiskanske misjonssøstre av Den guddommelige Hyrdes Mor» (Franciscanas Misioneras de la Madre del Divino Pastor – FMMDP), drept i Spania i 1936. Kongregasjonen ble grunnlagt av den salige Maria Anna Mogas Fontcuberta (1827-86). Sammen med to eksklaustrerte kapusinernonner (nonner som har fått tillatelse til å leve utenfor klausuren uten å forlate ordenen) bodde hun i et leid rom i Barcelona og ønsket å grunnlegge en stiftelse for utdanningen av barn. Deres åndelige veileder var p. José Tous Soler, som selv var en eksklaustrert kapusiner (Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum – OFMCap). Dette var et fellesskap uten kanonisk status, men hun dro den 13. juni 1850 til Ripoll og ble ikledd drakten i gruppen som da kalte seg «Kapusinersøstre av Den gode hyrde», nå «Fransiskanske misjonærer av Den gode hyrdes mor (Religiosas Franciscanas Misioneras de la Madre del Divino Pastor – FMMDP), populært kjent som «Fransiskanersøstre av den gode hyrdinne» (Religiosas Franciscanas de la «Divina Pastora»).
I 1878 inkorporerte Moder Maria Anna kongregasjonen i den store familien av regelbundne fransiskanertertiarer. Hun regnes som kongregasjonens grunnlegger. Hun døde den 3. juli 1886. Kongregasjonen ble approbert den 4. juli 1896 av pave Leo XIII (1878-1903). Den er i dag representert i Spania, Portugal, Italia, Argentina, Chile, Peru, Venezuela, Mosambik og Benin. Moder Maria Anna ble saligkåret av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) den 6. oktober 1996 i Roma.
Ved starten av krigen ble søstrene tvunget til å evakuere sitt hus og søke ly i forskjellige hjem for å redde sine liv. Men det var tre av dem som ikke kunne unnslippe døden:
Hun var en person av karakter, utholdenhet, energi og besluttsomhet, og hun forlot hjemmet og dro til Santiago for å studere og forberede seg for det religiøse liv. María del Consuelo ble fermet (konfirmert), noe som var nødvendig for å tre inn i det religiøse liv, og den 19. november 1905 mottok hun drakten i novisiatet i generalatet. Hun tok ordensnavnet sr. Isabel. Hun avla sine midlertidige løfter den 12. desember 1907 og de evige løfter den 15. desember 1912, også i generalatet.
Som ordenssøster viet hun seg hele tiden til undervisning, men i hennes senere år prøvde Herren henne med en alvorlig sykdom, slik at det var nødvendig å legges inn på sykestuen i kommuniteten, og det var denne tiden hennes ydmykhet og offerånd ble mer tydelig. Han visste at hun var syk, men ingen hørte henne noensinne klage, uansett hvordan det så ut. I mars 1936 ble hun innlagt på sykehuset til V.O.T. (Venerable Orden Tercera de San Francisco), hvor hun lå i seng 2 i Martyrsalen, med diagnosen tuberkuløs lupus i ansiktet.
På grunn av de politiske og revolusjonære forstyrrelser som rystet Madrid, ble det antatt at hun kunne bli værende som pasient på sykehuset V.O.T., men da de religiøse sykepleierne ble utvist, måtte hun komme seg ut med annen søster og søke tilflukt sammen med de andre søstrene på flukt i en etasje som superiorene disponerte i Calle Arenal. Hun forble der en stund, men ransakingene ble hyppigere, og hun trodde at hun var bedre beskyttet. Men mobben gjenkjente henne og grep henne. Ifølge noen døde hun ved steining, men andre hevder at kroppen hennes ble brutalt knust da hun var bundet til en lastebil som ble kjørt inn i en annen. Det var den 7. juli 1936 i byen, provinsen og regionen Madrid i Spania. Hennes lik ble funnet flere dager etter hennes martyrium fem kilometer langs veien til Perales del Río.
Den 10. februar 1896 mottok hun ordensdrakten i kongregasjonen «Fransiskanersøstre av den gode hyrdinne». I 1896 avla hun sine eneste religiøse løfter som legsøster. Hun var reservert og svært trofast, og ble betrodd med papirarbeidet i sensitive spørsmål, og hun forrådte aldri denne tilliten.
I begynnelsen av borgerkrigen i juli 1936 søkte hun tilflukt hos en gruppe søstre i en leilighet i Calle Almirante, men tilstedeværelsen av så mange søstre forårsaket protester fra naboene, så søster Gertrude fant seg et annet ly. De militante var på utkikk etter en søster i porten, og vår martyr ble arrestert sammen med en prest. De ble begge tatt med i en bil til en ukjent destinasjon. På side 146 i den boken som ble utgitt av regjeringen under tittelen «Den røde dominansen i Spania» (La dominación roja en España) står det:
«Sr. Gert Llamazares, ordenssøster i kommuniteten «Fransiskanersøstre av den gode hyrdinne», i klosteret i Calle Santa Engracia nr 132 (nå 136) ble tatt til fange i porten Calle Diego de León nr 7, hvor hun lå skjult, ble ført ut av militsmenn sammen med en dame og en prest, begge fremmede, og satt i en bil og kjørt til en furuskog på veien til Hortaleza. På dette stedet, etter å ha blitt brutalt mishandlet, ble de tre bundet til kjøretøyet som kjørte til landsbyen Hortaleza. Da de ankom, var de allerede døde og fullstendig ødelagt, og i tillegg ble likene trampet på og skjendet av de røde i nabolaget».
Og i bind 84, nr 13 i arkivet på kirkegården i Hortaleza står det: «Klokken 17 den 14. august 1936, med dommer D. Miguel Morales Cano, dukket det opp syv eller åtte kilometer fra Hortaleza, på høyre side, et lik på rundt 65 år, skallet på toppen av hodet, blondt hår, svart sjal, skjørt og underskjørt, et svart hodeplagg, svarte sko og sokker, lommetørkle, en pose med svarte og hvite striper og to vesker som inneholder: en rosenkrans og to identitetskort i navnet til Dorothea Llamazares Fernández, fra Cerezales (León), født den 6. februar 1870, bosatt i Santa Engracia, 110, skole, utstedt i Madrid den 21-11-1935.
Den andre vesken inneholder diverse penger, til sammen 42 pesetas og 85 cent. I en ødelagt, tom lommebok, var det en notatbok med religiøse notater, ulike handlelister, et annet kort i navnet til Flora Gago Curieses fra Castrillo de Campo (Palencia), født 16. august, student, bosatt i Baltasar Bachero nr tre, pluss en kvittering som sier: Jeg har i min besittelse 135 pesetas fra søster. Gertrude Llamazares (Juan B. Pardo, 27/03/1936), en rosenkrans, to krusifikser, en klokke, et lommekjede, flere medaljer, to kniver, en nålepute, et fingerbøl, et rør med nåler, en blyant, en stein og et viskelær. Hun døde, trolig den 13. august rundt klokken 13, med tanke på ødeleggelse av hjerneregionen».
Videre etterforskning førte til den konklusjon at hennes jordiske levninger hviler med mange andre i en massegrav på kirkegården til nonnene fra Den hellige Familie av Hortaleza.
Kongregasjonen «Fransiskanersøstre av den gode hyrdinne», som ble grunnlagt av den salige Maria Ana Mogas Fontcuberta, installerte seg i 1900 i El Barco de Ávila, hvor de drev en skole for utdanning av barn og ungdom, og hadde i henhold til grunnleggerens stil og karisma, en preferanse for de trengende. Juliana ble utvilsomt kjent med søstrene som var der for å utøve sitt apostolat, og de kontaktene på menneskelig og åndelig nivå hun fikk med dem, hjalp henne i sitt valg av kall.
Hun påbegynte den 18. februar 1903 sitt novisiat i instituttets generalat i Calle Santa Engracia nr 140 i Madrid. I den seremonien som var vanlig instituttet, fikk Juliana ordensnavnet søster Maria Asumpta. Han avla sine første løfter i 1905 i Moderhuset, og hun avla sine evige løfter i 1910 i instituttets hus i La Coruña. Sammen med sr. Asunción var sr. Asumpta med på å grunnlegge kollegiet i Arenas de San Pedro og ble der i tre år som en lærer i håndarbeid. Deretter ble hun sendt til generalatet med embetet som sakristan. klokkeren.
De som kjente henne personlig, var enige i å understreke den nøyaktigheten hun utførte sine plikter med, hennes evne til å offer for et stort ideal, hennes åndelige verdier som understreker hennes fortrolige samfunn med Kristus. Hun var trofast mot kongregasjonen og de instruksjonene hun mottok fra sine overordnede, så hun tok tilflukt i et hus i Calle Barquillo sammen med daværende generalsuperior, Madre María de las Victorias Lage. Derfor, i et forsøk på å redde kongregasjonens knappe kapital, gikk hun md på å bringe disse verdiene til en ambassade. Men hun ble arrestert av noen militsmenn og fengslet i sikkerhetspolitiets hovedkvarter. Der møtte hun provinsialsuperioren for skolesøstrene (Escolapias), som beundret heltemotet som vår søster ventet på dødsdommen med.
Arrestasjonen skjedde den 28. oktober 1936, og hennes martyrium kanskje ikke lenge etter, vi vet ikke hvor eller hvordan, heller ikke stedet for hennes grav. Hun døde den 28. oktober 1936 i byen, provinsen og regionen Madrid i Spania.
Dekretet Nihil Obstat ble utstedt den 11. juni 1999 og bispedømmets informativprosess ble åpnet den 27. september 1999. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 25. januar 2002, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 2002.
Den 5. juli 2013 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
De tre martyrene ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.
Kilder: newsaints.faithweb.com, es.catholic.net, preguntasantoral.es - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. mars 2014