Den hellige Fortunatus (it: Fortunato) ble født en gang på 500-tallet i Italia. Rundt 590 ble han biskop av Fano (Fanum Fortunae, Colonia Fanestris) i provinsen Pesaro ed Urbino i regionen Marche i Midt-Italia. Dette embetet hadde han til sin død tretti år senere, rundt 620. Da hadde han høyt ry for hellighet.
Han ble gravlagt i en kirke utenfor byen som var bygd til hans ære, men senere ble hans levninger overført til katedralen, hvor hans relikvier ble gjenfunnet i 1113 og skrinlagt sammen med de hellige biskopene Eusebius (502-41) og Ursus (625-39). Da ga de fra seg vellukt og helbredende olje. Etter at han en gang gjennom sin forbønn hadde reddet byen fra pesten, og ellers helbredet mange lamme og gebrekkelige personer av alle slag, ble han valgt til en av de fremste av byens skytshelgener.
Byens første beskytter er byens første biskop (protovescovo), den hellige Paternian (d. 360), Eusebius er den andre, Fortunatus den tredje og Ursus påkalles som den fjerde beskytter av byen.
Fortunatus’ minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 8. juni:
Fani in Picéno Itáliae, sancti Fortunáti, epíscopi, in rediméndis captívis assídui.
I Fano i Picenum [i dag regionen Marche], den hellige Fortunatus, biskop, som arbeidet flittig for å sette fri fanger.
Bispedømmet Fano heter nå Fano-Fossombrone-Cagli-Pergola (Dioecesis Fanensis-Forosemproniensis-Calliensis-Pergulana) som ble opprettet i 1986, da det historiske bispedømmet Fano ble slått sammen med bispedømmet Cagli e Pergola og bispedømmet Fossombrone. Bispedømmet er suffragan under erkebispedømmet Pesaro.
Kilder: MR2004, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. april 2015