Skytshelgen for Acri og for POSC
Den salige Frans Maria Greco (it: Francesco) ble født den 26. juli 1857 i Acri i provinsen Cosenza i regionen Calabria i Sør-Italia, da en del av kongeriket De to Sicilier (innlemmet i kongeriket Italia i 1861). Han var sønn av det dypt religiøse ekteparet Raffaele Greco og Concetta Pancaro som den andre av fem barn. Hans yngste søster Teresa skulle bli den første generalsuperior for den ordenen han grunnla. Han ble døpt to dager etter fødselen i sognet Santa Chiara i Acri. Fra en tidlig alder ble Frans Maria veiledet på troens vei av sin mor, mens hennes bror, Don Luigi Pancaro, sogneprest i Acri, fulgte ham i hans studier. Etter å ha fullført gymnaset i Cosenza den 31. juli 1874, dro han samme år som syttenåring til Napoli for videre studier.
Hans far var apoteker og ville at sønnen skulle følge i hans fotspor og arbeide sammen med ham, men unge Frans ønsket heller å bli prest, og i bønn ved foten av Jomfruen av Pompeii modnet hans kall og hans beslutning om å følge det til tross for farens motstand. Han påbegynte sine studier i Calabria, og den 14. januar 1877 ble han ikledd sutan i kirken San Nicola da Tolentino i Napoli. Han flyttet inn i pensjonat hos den lokale sognepresten, Don Luigi Marigliano, for å kunne gå som dagelev på erkebispedømmets seminar.
Fra den 9. desember 1880 var han gjest hos kapusinerpatrene i Acri for å forberede seg på å motta diakonatet, som han ble tildelt den 17. desember av biskop Livio Parladore (1809-88) av San Marco e Bisignano (1849-88). Han ble presteviet den 17. desember 1881 i Acri av biskop Filippo De Simone (1807-89), biskop av Nicotera-Tropea (1855-89).
Han fortsatte sine studier for å realisere en av sine ambisjoner, nemlig ikke bare å bli prest, men en «utdannet prest», for å få mest mulig ut av sin tjeneste. Han tok doktorgraden i teologi i Napoli den 22. august 1885. En første hendelse som bidro til å gi hans prestetjeneste en annen retning, var koleraepidemien som brøt ut i Napoli i 1884. Ved don Mariglianos side ga han medisinsk og åndelig hjelp til de syke, mens de risikerte å bli smittet selv. Han begynte å undervise seminarister i Cosenza som professor.
Den 16. september 1887 ble Don Francesco Maria utnevnt til sogneprest for sognet San Nicola di Bari i Acri, hvor han organiserte åpningen av et hospital med navnet «Caritas». Han åpnet en kateketisk skole og et ungdomssenter i sitt sogn den 6. juli 1888. I 1888 ble han utnevnt til bispedømmets erkeprest (arciprete) og fikk dermed ærestittelen Monsignore. Kontakt med de reelle behovene til sitt folk antydet at han burde starte med religiøs utdannelse, i et land hvor selv de kulturelle knapt nok tenkte tanken at jenter kunne få gå ut av huset alene.
- Frans forsto at religiøs ignoranse var det største problemet hans sognebarn sto overfor, for jo mindre de visste om Gud, jo fjernere fra Ham ble de værende. Sammen med sin søster, Maria Teresa, som døde ikke lenge etter, begynte han på et kateketisk program for å undervise barn, unge og voksne om den katolske tro. Han rettet sitt arbeid mot de mest trengende og ubemidlede, etablerte katekeseskoler, foreninger og et oratorium (kapell). Hans mest engasjerte kateket var Raffaella De Vincenti. Fra 1892 til 1895 tjente han som teologiprofessor ved seminaret i Bisignano.
Den 13. oktober 1889 fikk p. Frans et brev fra sin biskop, Stanislao Maria de Luca (1829-95) av San Marco e Bisignano (1888-94), med godkjenning av foreningen som skulle drive katekeseskolene. Men allerede et par måneder etter at de åpnet, døde direktøren, hans søster Maria Teresa. Msgr Greco besluttet derfor å overlate ledelsen av skolen til den assisterende direktøren, Raffaella De Vincenti (1872-1936), som lenge hadde ønsket å vie seg til Gud, men som hadde blitt hindret av familiemedlemmer.
I 1894 grunnla Msgr. Greco sammen med Guds tjenerinne Raffaella De Vincenti (sr. Maria Teresa av De hellige hjerter) (1872-1936) instituttet «Små arbeidere av De hellige hjerter» (Piccole Operaie dei Sacri Cuori – POSC) i Via San Francesco i Acri for å fremme evangelisering og andakten for Jesu hellige hjerte. Navnet ble valgt fordi p. Frans helt siden han ble diakon hadde hatt en dyp hengivenhet til Jesu og Jomfru Marias hjerter. Den 21. november 1894, festen for Marias fremstilling i tempelet, tok erkepresten imot Raffaellas evangeliske løfter om kyskhet, fattigdom og lydighet. Idet hun mottok ordensdrakten skiftet Raffaella navn til søster Maria Teresa av de hellige hjerter, for å minnes den første lederen av foreningen, Msgr. Grecos søster Maria Teresa.
Sr Maria Teresa var medgrunnlegger og det aller første medlemmet av instituttet. Den første kommuniteten bodde først fra 1898 i huset som far til sr. Maria Teresa, som allerede var superior, hadde gitt henne. Men de flyttet snart moderhuset til Minstebrødrenes kloster på den andre siden av Acri, etter nødvendige restaureringsarbeider. Snart strømmet det til andre unge kvinner fra Acri og nærliggende byer, etter at de hørte om instituttets kateketiske arbeid.
Msgr Grecos mor og sr. Maria Teresa tok seg av deres formasjon, og de sendte to for å gjennomføre en læretid i novisiatet i Acireale for «Døtre av Maria, De kristnes hjelp» (FMA) (Don Bosco-søstre), mens andre ble sendt til Napoli og Roma. I mellomtiden drev man i Acri ulike aktiviteter: novisiatet, en barnehage og en skole for elever som gikk på byens skoler, samt sykehuset «Caritas». Erkebiskop Camillo Sorgente av Cosenza (1874-1911) godkjente instituttet på lokalt nivå den 17. februar 1902. Den 22. desember 1931 fikk det den første godkjenningen «ad experimentum».
Det første filialhuset utenfor Acri ble åpnet i 1911, «Ricovero Umberto I», som lå i Cosenza, et provinshospital for eldre, syke og fattige, menn og kvinner. Et betydelig og originalt felt innen deres apostolat ble åpnet den 26. oktober 1917, da søstrene ble sendt til San Demetrio Corone blant italo-albanere som følger den gresk-bysantinske ritus. For anledningen samlet Msgr Greco en liturgisk katekisme for den bysantinske ritus for å bruke i instituttet. Den første filialen utenfor regionen var i Napoli i 1929. Rundt 1940 gikk de første søstrene i land i USA, den første fasen av ekspansjon i utlandet. Ordenen skulle spre seg i Europa til Albania og ekspanderte senere til India, Argentina og Brasil.
Msgr Greco fulgte biskopen på hans pastorale besøk i bispedømmet San Marco-Bisignano. Basisen for hans prestelige liv utgjorde en intens og langvarig bønn, ofte om natten, foran eukaristien, Han skrev: «Jeg er foran Jesus i sakramentet innelukket i det hellige ciboriet. Hvilken fred oppleves i nattens stillhet ved Mesterens føtter!» Han døde den 13. januar 1931 i Acri, 73 år gammel, av et alvorlig tilfelle av bronkitt. Mor Maria Teresa av de hellige hjerter fulgte den 23. november 1936. Ingen av dem fikk oppleve at den ærverdige pave Pius XII (1939-58) ga instituttet sin pavelige anerkjennelse den 7. juli 1940. I 1954 ble generalatet med det tilhørende novisiatet og junioratet flyttet fra Acri til Roma.
Raffaella De Vincentis og Msgr Grecos saligkåringsprosesser ble åpnet henholdsvis den 31. juli og 8. desember 1957 i erkebispedømmet Cosenza (fra 1979 Cosenza-Bisignano). Både Msgr Grecos og hans medgrunnleggers levninger ble ekshumert den 19. mai 1961 og kanonisk identifisert. Begges levninger hviler i en nisje til høyre for hovedalteret i kirken San Francesco di Paola, som er knyttet til moderhuset i Acri. Msgr Grecos sak ble avsluttet den 31. oktober 1977. Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet anerkjente informativprosessens gyldighet med et dekret den 16. februar 1990. I 1994 ble sakens Positio oversendt kongregasjonen for videre evaluering. Den 20. april 2004 ble Frans’ «heroiske dyder» anerkjent av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).
Den 8. november 2002 åpnet erkebiskop Giuseppe Agostino (1928-2014) av Cosenza-Bisignano (1998-2004) informativprosessen for granskingen av et angivelig mirakel på Msgr Grecos forbønn. Mirakelet skjedde i år 2000 med en kvinne fra Altomonte i provinsen Cosenza, Nina Pancaro, som led av en alvorlig sykdom som krevde kirurgi. Etter operasjonen lå kvinnen i koma, men våknet etter et par dager, fullstendig helbredet. Da fortalte hun legene og familiemedlemmene at hun hadde drømt om en prest som presenterte seg som Francesco Maria Greco og garanterte henne en rask helbredelse. Da hun ble vist et bønnekort av den ærverdige Msgr Greco, kjente Nina ham igjen som presten fra drømmen. Legene sa: «Det kan ikke ha vært annet enn et mirakel, for den medisinske situasjonen var desperat».
Granskingen av denne helbredelsen ble avsluttet på bispedømmenivå den 17. november 2011. Helligkåringskongregasjonen anerkjente prosessens gyldighet den 1. juni 2012. Den 21. januar 2016 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente helbredelsen av Nina Pancaro som et mirakel på Msgr Grecos forbønn.
Han ble saligkåret den 21. mai 2016 på stadion Marullai i Cosenza i Calabria. Som vanlig ble ikke seremonien ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Vert for saligkåringen var erkebiskopen av Cosenza-Bisignano, Francescantonio Nolè OFMConv (2015- ), som etter saligkåringen sa at byen Acri nå har en andre salig ved siden av den salige Angelus av Acri (1669-1739). Msgr Grecos minnedag er dødsdagen 13. januar.
Hans institutt fortsetter sitt gode arbeid med de fattige og forlatte i Albania, Argentina, Afrika, Jamaica, Italia, India, Det hellige land og USA. I 1993 ble det vedtatt å ta opp tilknyttede legkvinner, akkurat som de første kateketene som var kjernen i instituttet. De er forent i samme formål som søstrene, organisert i «Unge små arbeidere» (Giovani Piccoli Operai – GiPO).
Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, littleworkers.org, acrinrete.info, istitutopiccoleoperaiedeisacricuori.it, nuovacosenza.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 21. mai 2016