| Den salige Fransiska Schervier (1819-76) |
Den salige Fransiska Schervier (ty: Franziska) ble født den 3. januar 1819 i Aachen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Dette var på en tid da Ruhr-området raskt utviklet seg til det industrielle senteret i det vestlige Tyskland. Fransiska var datter av Johann H.C. Schervier, en ledende forretningsmann og nålefabrikant, og hans franske hustru Marie Louise Victoire Migeon. I september 1818 deltok keiser Frans I av Østerrike (1792-1835) på en industrikongress i Aachen, og etter et besøk på Scherviers fabrikk gikk han med på å bli gudfar til det barnet som fru Schervier ventet. Keiseren holdt sitt ord og var representert i Fransiskas dåp. Han hadde ønsket seg en gutt ved navn Frans, men da det ble en jente, ble hun døpt Fransiska. Hun hadde kjælenavnet Fränzchen.
Fransiska gikk på den private katolske høyere jenteskolen St. Leonhard, hvor læreren og dikteren Luise Hensel hadde en stor innflytelse på henne. Skolevenninner av Fransiska var Klara Fey (1815-94), grunnlegger av «Søstrene av det fattige Jesusbarnet», og den salige Pauline von Mallinckrodt (1817-81), dom grunnla «Søstre av den kristne nestekjærlighet, døtre av Den uplettede unnfangelse» (Congregatio Sororum Christianae Caritatis Filiarum Immaculatae Conceptionis - SCC). De tre kalles som gruppe Aachener Dreigestirn.
Allerede som barn la Fransiska for dagen en dyp fromhet. Hun var bare tretten år gammel da moren døde i 1832, og året etter døde også hennes to eldre søstre. Fransiska fant seg sittende med ansvaret for å drive husholdningen for faren og sine yngre søsken. Faren var litt av en hustyrann, så oppgaven kan ikke ha vært enkel.
Man merket allerede hennes omsorg for mindre heldigstilte, og alt som ung jente ga hun sjenerøst til dem som var i nød. Hennes keiserlige gudfar hadde sendt henne kostbare gaver, men dem solgte hun til inntekt for de fattige. Industrialismen brakte med seg fattigdom og elendighet, og katolske organisasjoner begynte å utvikle mange former for velferdsordninger for å møte behovene. Fransiska grunnla flere institusjoner for å hjelpe de fattige og de såkalte «Johannisküchen», som sørget for et varmt middagsmåltid til de fattige. Disse grunnla hun sammen med sin åndelige veileder, kapellan Johann Josef Istas ved kirken St. Paul i Aachen.
I 1840 ble den 21-årige Fransiska medlem av Pflegverein, en velgjørende gruppe i sin menighet St. Paulus som var viet til å hjelpe de fattige. Medlemmene forpliktet seg til å besøke fattige og syke og var spesielt opptatt av jenter som ble seksuelt utnyttet. Ved en anledning blir det sagt at hun kledde seg ut som mann og gikk inn på et bordell for å redde en jente.
Fransiska ble i 1844 fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF). Etter sin fars død i 1845 overlot hun ansvaret for husholdningen til en yngre søster, og selv grunnla hun sammen med Elisabeth Koch og tre andre kvinner kongregasjonen «De fattige Søstre av St. Frans» (Armen-Schwestern vom heiligen Franziskus – SPSF) med to grener, en kontemplativ og en aktiv. Fransiska ble kongregasjonens leder, og dens oppgave var å hjelpe nødlidende, spesielt tidligere straffede kvinner, men også syke og nødlidende. Søstrene ga et eksempel på en nesten overnaturlig kjærlighet til fattigdom, bot og soning og virkeliggjorde med sin virksomhet idealene til den hellige Frans av Assisi til fullkommenhet. Dag og natt var søstrene, og fremst av alt deres leder, beredt til å gi hjelp til mennesker i nød.
I krigene som fulgte i tiårene etter grunnleggelsen, pleide søstrene oppofrende de sårede i lasaretter. De etablerte en sykestue i Aachen under en koppeepidemi, pleide koleraofre og i 1850 hadde de etablert et hospital for uhelbredelig syke, flere suppekjøkken og sentre for hjemmesykepleie. Fransiskas spesielle anliggende var ved siden av ambulerende sykepleie også den sjelelige omsorg av kvinnelige straffanger. Den 12. august 1851 ble de første 24 søstrene ikledd i kirken St. Paul i Aachen. I 1852 kjøpte Fransiska det tidligere klarisseklosteret i Aachen, som ble kongregasjonens moderhus. De første 24 søstrene avla sine evige løfter i St. Paul den 25. august 1852.
Etter at erkebiskopen av Köln hadde godkjent kongregasjonen i 1851, fikk den også pavelig approbasjon. Den spredte seg til andre deler av Tyskland med åpningen av nye hjem og hospitaler, og i 1855 sendte kongregasjonen en gruppe på seks søstre for å etablere et hospital i USA i Cincinnati i delstaten Ohio. Fransiska besøkte også selv USA. Hun var der under borgerkrigen og hjalp sine søstre med å ta seg av sårede soldater og mange mennesker som hadde mistet sine hjem. Med tiden ble det to kongregasjoner, en tysk og en amerikansk. Den amerikanske grenen ble selvstendig i 1959 under navnet «Franciscan Sisters of the Poor». Kongregasjonene beskjeftiger seg hovedsakelig med sykepleie. Fransiska var kjent som «De fattiges mor». Den hellige pave Pius X (1903-14) godkjente kongregasjonen i 1908.
I den fransk-tyske krig i 1870 var Scherviers søstre bak frontlinjene, hvor de hjalp de sårede og bemannet 28 militære ambulanser. Moder Fransiska var også med dem. I 1871 ga keiserinnen av Østerrike henne Fortjenestekorset for hennes arbeid, men hun avslo det og sa ut hun ikke ville ha noen belønning. «Den omsorgen som søstrene gir til syke eller sårede soldater, er mindre personlige fortjenester enn fortjenester til selskapet som de er stolte over å tilhøre.»
Fransiska døde den 14. desember 1876 i Aachen og ble først gravlagt på Ostfriedhof, men i juli 1880 ble hennes legeme flyttet til kongregasjonens moderhus. Den 14. desember 1973 ble hennes relikvier flyttet fra krypten til kapellet. Hun ble saligkåret den 28. april 1974 av pave Paul VI (1963-78). Hennes minnedag er dødsdagen 14. desember. Hun fremstilles i ordensdrakt og hennes attributt er et krusifiks.