Den salige Gerlac (Gerlach; cz: Jarloch; lat: Gerlacus, Gerlachus) ble født den 1. november 1165 i Tyskland. Han kom fra en fornem familie, kanskje en slektning av grev Georg av Milewzk. Da han var ni år gammel, ble han brakt til klosteret Oberzell i Zell am Main i bispedømmet Würzburg i Bayern for skolegang. Der ble han i rundt tre år. Klosteret tilhørte premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Da den salige abbed Godeskalk i klosteret Zeliv (ty: Selau) i Bøhmen i 1177 var på vei hjem etter et generalkapittel i ordenens moderhus i Prémontré ved Laon i Nord-Frankrike, tok han den unge Gerlac med seg til Bøhmen. Han ble værende hos sin beskytter i syv år til Godeskalk døde den 18. februar 1184. Den 25. februar ble Gerlac diakonviet av biskop Henrik av Praha, som også presteviet ham den 7. juni 1186, da han var knapt 21 år gammel. Deretter ble han biskop Henriks kapellan.
Allerede året etter ba hans overordnede ham om å dra til Milevsko (Milouic; ty: Mühlhausen) i det sørlige Bøhmen i dagens Tsjekkia for å bli den første abbeden i klosteret der, som var grunnlagt av grev Georg (hans slektning?) (Jirí z Milevska). I 1190 opplevde han brannen i klosteret, og i 1197 ledsaget han sammen med grev Georg kardinal Petrus til Praha. Deretter finnes hans navn i dokumenter frem til 1221. Ifølge den bøhmiske kronikøren Hajek (d.1553), som ofte er lite troverdig, døde Gerlac i 1228. I 1234 nevnes en Johannes som abbed av Milevsko.
Det bøhmiske folk kan takke Gerlac for en biografi om abbed Godeskalk, som samtidig er en folkekrønike – en av Bøhmens betydeligste historiske kilder. Gerlac hadde fått hånd om de etterlatte papirene til historieskriveren Vincent av Praha, fikk laget en ordnet avskrift med noen tilføyde kommentarer og fortsatte selv verket fra år 1167. Dessverre er slutten på denne verdifulle fortsettelsen gått tapt og den avbrytes med året 1198.
Ved Gerlacs grav skjedde det mange mirakler, og de troende begynte å valfarte til hans relikvier for å bli helbredet. Da husittene ødela klosteret Milevsko i 1420, klarte fyrsten av Schamberg å redde relikviene og ga dem en æresplass på sitt landsted Klingensberg. Gerlac æres som salig med minnedag 7. mai.