Gracilian skytshelgen for Bassano Romano, Faleria og for Katolsk Aksjon i bispedømmet Civita Castellana
Den hellige Gracilian (lat: Gracilianus, Gratilianus; it: Gratiliano, Graciliano) kom fra Falerii i det gamle Etruria suburbicaria, som fikk navnet Tuscia etter den romerske erobringen. Tuscia ble senere begrenset til det som nå er provinsen Viterbo i regionen Lazio i Midt-Italia, men var opprinnelig mye større, inkludert hele Toscana og mye av Umbria og den nordre delen av Lazio. Falerii var en av de tolv hovedbyene i det gamle Etruria. Etter at innbyggerne der gjorde opprør mot de erobrende romerne i år 241 f.Kr., flyttet romerne innbyggerne til et nytt sted seks kilometer lenger vest, som var mye vanskeligere å forsvare og dermed mye lettere for romerne å kontrollere. Den nye byen fikk navnet Falerii Novi («nye Falerii»), mens den gamle ble kalt Falerii Veteres («gamle Falerii»), nå Civita Castellana.
Gracilian var eneste barn i en adelsfamilie fra Falerii Novi, og hans far Maximian (it: Massimiano) var en venn av byens guvernør Trason (it: Trasone). Gracilian var en venn av den hellige Landus (Lannus; it: Lanno), skytshelgen for Vasanello, og gjennom ham fikk Gracilian åpnet sine øyne for kristendommen. Han ble senere uten foreldrenes vitende døpt i Falerii av den hellige Eutitius av Ferento (it: Eutizio), Tuscias apostel. Ferento (lat: Ferentium) var en by i det gamle Etruria nær den moderne byen Viterbo. Byen var også kjent som Ferentinum, Ferentum eller Ferentia og må ikke blandes sammen med det gamle Ferentinum (nå Ferentino) i det sørlige Lazio, og heller ikke med Forenza (lat: Forentum) i provinsen Potenza i regionen Basilicata i Sør-Italia.
Gracilians dåp ble oppdaget av hans foreldre og guvernøren i byen, og de ba ham om å avsverge sin tro. Men han nektet til tross for foreldrenes bønner. Han ble da arrestert og stilt for retten for et innledende avhør, og deretter ble han kastet i fengsel. På grunn av hans aristokratiske verdighet kunne han ikke bli dømt som en vanlig plebeier, for rettssaker mot aristokrater måtte bli åpnet av keiseren personlig. Guvernør Trason av Falerii skrev da et brev til keiseren og ba om råd om hva han skulle gjøre Keiseren svarte at hvis gutten ikke fornektet sin religion, måtte han stilles for retten og drepes. I mellomtiden satt Gracilian i fengsel og ventet på martyriet.
I fengselet ga han den blindfødte jenta Felicissima synet tilbake gjennom sine bønner, noe som omvendte henne og hennes mor til Kristus. Felicissima ble deretter i hemmelighet undervist i den kristne lære av Eutitius. Men guvernøren sendte soldater for å lete etter dem. De grep Felicissima, mens Eutitius klarte å komme unna i ly av nattemørket og husket evangelieteksten: «Når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste!» (Matt 10,23)
Felicissima ble tatt med til fengselet hvor hun ble satt sammen med Gracilian i cellen for de dødsdømte. I fengselet fikk Gracilian også besøk av sine foreldre og andre bekjente, som på alle måter prøvde å få ham til å gi avkall på kristendommen for å redde livet, men han nektet alltid. Dagen etter ble de begge brakt for guvernøren på Forum for en offentlig rettssak. Da verken Gracilian eller Felicissima ville avsverge sin tro, ga guvernøren soldatene ordre om å knuse deres tenner med steiner, en grusom behandling reservert for dem som spottet gudene. Tilskuerne var forferdet over en slik grusomhet, mens Trasons tålmodighet var slutt. Han sa til Gracilian: «Ofre til gudene, og du vil redde ditt liv». Da svaret fortsatt var negativt, gjensto det ikke annet enn å anvende gjeldende lover, og straffen ble døden ved halshogging.
Trason ga ordre om at de to dødsdømte skulle føres utenfor byportene og halshogges ved en kilde der. Dette skjedde den 12. august 269, ved bredden av elven «Rio Purgatorio», en sideelv til Treia, mellom Falerii Novi (nær det nåværende Fabrica di Roma i provinsen Viterbo) og Falerii Veteres (nå Civita Castellana), og på dette stedet er det fortsatt en kilde som kalles San Gratiliano. På en himmelsk tilskyndelse bega Eutitius seg til Falerii for å gravlegge de to martyrene. Gracilians far beundret sønnens sterke karakter, et typisk familietrekk, og samme dag kjøpte han området som var vætet av sønnens blod og kalte det Gracilian. Der gravla Eutitius martyrenes levninger i en dobbelsarkofag skaffet av Gracilians far. Samme år opphørte forfølgelsene, og guvernøren som ble anklaget for korrupsjon, ble dømt til døden i Roma. Ifølge den fromme tradisjonen viste Gracilian seg for sine foreldre midt på natten tre dager etter sin død sammen med Felicissima og annonserte guvernør Trasons forestående død.
Gracilian skal ha levd og lidd martyrdøden i regjeringstiden til keiser Claudius (41-54), men dette virker usannsynlig. Det er kanskje mer trolig at han levde under keiser Claudius II Gothicus (268-70), det stemmer i alle fall med det tradisjonelle dødsåret 269.
Denne historien er tydelig legendarisk og minner om lidelseshistoriene til de hellige Agnes, Lucia, Euplus, Vitus og andre. Ifølge alle gamle manuskripter skjedde deres martyrium i keiser Claudius’ fjerde regjeringsår, altså i år 45 (Claudius II regjerte i bare to år). Flere kilder sier at de døde den 12. august 269 under keiser Diokletian (284-305), noe som er en kronologisk anakronisme. Da er det mer sannsynlig at de ble drept rundt 304 i de voldsomme forfølgelsene under keiser Diokletian.
Gracilians Passio (lidelseshistorie) ble skrevet rundt 600-tallet og var allerede kjent for martyrologen Usuard (d. 877). Men den kan ikke betraktes som en pålitelig historisk kilde. Om Gracilian finnes ikke andre opplysninger ut over hans passio, mens Felicissima har vært høyt æret også i Umbria og Toscana. Hun minnes i Martyrologium Hieronymianum den 26. mai som martyren Felicissima av Todi og den 24. november som martyren Felicissima av Perugia. Den italienske historikeren og hagiografen Francesco Lanzoni (1862-1929) mente at var snakk om én martyr ved navn Felicissima med en kult på ulike datoer på forskjellige steder, men de ulike kronologiene taler mot denne identifikasjonen.
De jordiske restene av de to unge martyrene ble lenge oppbevart i katakombene som ble kalt San Gratiliano nær den nevnte kilden. Da langobardene invaderte området og ødela Falerii Novi på 600-tallet, ble relikviene brakt i sikkerhet i Falerii Veteres (Civita Castellana) og fikk en verdig plass under høyalteret i den nye kirken, som nå er krypten i den majestetiske romanske katedralen, som i nyere tid i en periode var vigslet til de to martyrene, og hvor det ble installert et praktfullt hvitt marmorrelieff av dem.
Felicissimas relikvier ble sannsynligvis samtidig brakt til Ferento, og på 1100-tallet ble de overført til Viterbo og æret i kirken San Sisto. Martyrologiet i denne kirken feirer denne translasjonen den 2. september og gjenfinnelsen av relikviene i samme kirke den 2. mai.
Gracilian æres også høyt i Bassano di Sutri (fra 1964 Bassano Romano), hvor han er hovedskytshelgen. Sognekirken der kan skryte av å ha relikvier av martyren. Ifølge noen notiser ble deler av de berømte relikviene donert i 1437 av biskopen av Civita Castellana til biskopen av Sutri og senere brakt til Bassano. Til ære for martyren ble det også bygd kirker i Capranica di Sutri og i Gallese. På grunn av martyrenes forhold til Eutitius av Ferento æres de også i Carbognano i provinsen Viterbo.
I 1489 skal Gracilian ha vist seg for en eremitt som var vokter for kirken i Capranica, hvor Gracilians hode ble bevart, og kommandert ham til å bringe relikvien til Bassano Romano. Da skrinet med hodet kom til Bassano, åpnet det seg og hodet falt på bakken, og det endte opp på det stedet hvor kirken som er vigslet til ham, står i dag. Det er vanlig for helgenens hengivne å gå til denne kirken for å vise ham ære ved å kysse et symbolsk hode av bronse som en representant for relikvien.
De troende i Bassano Romano var takknemlige mot Gracilian som de mente hadde tatt landet under sin beskyttelse, så i 1546 reiste de en kirke til ære for ham. Siden har Gracilian og bildet av ham blitt byens religiøse symbol, og de troende i Bassano feirer ham fortsett hvert år den 12. august, dagen for hans martyrium. Han er skytshelgen for bispedømmets Katolsk Aksjon i Civita Castellana, proklamert av biskop Roberto Massimiliani (1948-75) den 15. september 1951.
Martyren Gracilian fra Falerii skal ifølge hans Passio ha lidd martyrdøden den 12. august og på denne dato ble han minnet i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum:
Faleriae, in Tuscia, passio sanctorum Graciliani, et Felicissimae Virginis, quorum pro fidei confessione ora lapidibus primo contusa sunt; dehinc ambo, gladio percussi, optatam martyrii palmam susceperunt.
I Faleria i Lazio, lidelseshistorien til de hellige Gracilian og Felicissima, jomfru, som på grunn av sin bekjennelse av den kristne tro først fikk sine ansikter knust før de ved sverd mottok martyrpalmen.
De nevnes ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004).
Kilder: Benedictines, Bunson, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, liturgia.silvestrini.org, parrmariaassunta.altervista.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. desember 2017