Den salige Godfred (ty: Gottfried; lat: Godefridus) ble født sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet i Tyskland. Han underviste på katedralskolen i Magdeburg og ble en disippel av byens erkebiskop fra 1126, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134). Han sluttet seg også til Norberts orden premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Gottesgnaden på en øy i elven Saale nær Calbe, sør for Magdeburg, som Norbert grunnla i 1131.
Da den salige grev Ludvig III av Arnstein (1109-1185) ved elven Lahn sør for Koblenz ved Rhinen i dagens delstat Rheinland-Pfalz og hans salige hustru Guda i 1139 gjorde familieslottet i Arnstein om til et kloster, ba de klosteret Gottesgnaden om å sende dem en gruppe kanniker. Godfred sto i spissen for kannikene som kom til Arnstein. Han ble klosterets første prior eller prost (ty: Propst). Han var en pålitelig og from mann som med suksess implanterte vita apostolica i Arnstein.
I 1151 dro Godfred til ordenens moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike for å delta på generalkapitlet, men på veien dit døde han den 12. oktober 1151 i klosteret Wadgassen i Saarlouis i Saarland i det vestligste Tyskland, hvor han også ble bisatt. Ført mange år senere ble hans jordiske rester overført til Arnstein, hvor de hviler foran alteret til ære for de hellige Peter og Paulus. Godfred æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 12. oktober.