Den salige Godfred (ty: Gottfried; fr: Godefroi; lat: Godefridus) ble født på slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet i Tyskland og kalles «Godfred den tyske» (Gottfried der Deutsche). Han tilhørte følget til grev Theobald av Champagne, som møtte den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134) og ønsket å slutte seg til hans orden, premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Men Norbert avgjorde at han ikke hadde noe kall og overtalte ham til å fortsette med sine verdslige oppgaver, gifte seg og gjøre godt arbeid i verden. Grev Theobald ble det første kjente eksempel på at en legmann som lever i verden, knyttes til en anerkjent monastisk orden som tertiar. Norbertinernes tredjeorden regner derfor sin grunnleggelse fra denne hendelsen i 1122.
Etter Theobalds møte med Norbert bestemte Godfred seg for å tre inn i ordenen og leve et apostolisk liv i deres moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike. Da grev Theobald i 1133 betrodde kirken Valsecret i Brasles i departementet Aisne til kanniker fra Prémontré, utnevnte den salige Hugo av Fosses (ca 1093-1164), abbed av Prémontré, Godfred til den første abbeden for klosteret Notre-Dame de Valsecret.
Godfred hadde ofte Maria-åpenbaringer, så derfor var det ikke overraskende for hans medbrødre at han døde under avsyngingen av Sub tuum praesidium den 24. mai 1156. Ettersom brødrene var overbevist om hans hellighet, bisatte de ham foran høyalteret i klosterkirken. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 24. mai.