De hellige Jakob Kyushei Gorobioye Tomonaga (1582-1633) og Mikael Kurobioye (d. 1633)

Den hellige Jakob Kyushei Gorobioye Tomonaga (Santiago, Iacobus, Jacobo, Yakobo) [Gorōbyōe; lat: Gorobeus] ble født i 1582 i Kyudetsu i området Omura i den historiske provinsen Hizen, nå i Omura i prefekturet Nagasaki, på øya Kyushu i Japan. Kyushu er den tredje største øya i Japan og den som ligger lengst i sørvest av de fire største øyene (fra nord til sør: Hokkaido, Honshu, Shikoku og Kyushu. Honshu er den største og kalles det japanske fastlandet).

Jakob kom fra en adelsfamilie som lenge hadde vært kristne. Han var kjent for sin eksemplariske levemåte og faste kristne overbevisning. Som tolvåring påbegynte han i 1594 sin utdannelse på jesuittenes kollegium i Nagasaki for å bli kateket. Etter å ha fullført sin formasjon, begynte han å undervise og forkynne troen med en slik iver og glød at han fremhevet seg som «en berømt predikant». I sin ungdom viet han seg i mange år til et kateketisk apostolat, hvor han omvendte mange og styrket mange av de kristne som var lidende og redde på grunn av forfølgelsene. Han var kjent som «en eksemplarisk mann, kysk, moderat og måteholden».

Som 32-åring ble han i 1614 deportert til eksil i Manila på Filippinene for å ha vært kollaboratør med den katolske sak i Japan. På Filippinene ble han fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF), fra 1976 «Den sekulære fransiskanerordenen» (Ordo Franciscanus Saecularis – OFS). Han studerte ved Colegio de San Juan de Letran (Saint-Jean-de-Latran) i Manila. Samtidig utviklet han en intens lengsel etter å vie seg fullstendig for de mest trengende sjelene.

Rundt midten av 1624 dro han til prioratet St Dominikus i Intramuros i Manila, hvor han ble ønsket velkommen av p. Juan Rueda de los Angeles, som hadde vært misjonær i Japan i mange år. Han hadde kommet for å rekruttere misjonærer til kirken i Japan for å erstatte de mange som hadde mistet livet i den antikristne forfølgelsen. Jakob forklarte p. Rueda at han selv ønsket å bli dominikaner (Ordo Fratrum Prædicatorum – OP) og misjonær og at han ved ulike anledninger hadde forsøkt å slutte seg til andre religiøse grupper, men uten suksess. Ettersom dominikanerne da endelig hadde åpnet prioratets dører for japanske kall, meldte han seg nå som kandidat.

Den imponerte p. Rueda så en dyp åndelig utvikling i ham, så han gjorde pater prior Melchior Manzano oppmerksom på ham. Etter at prioren hadde spurt ut den japanske kandidaten, kommenterte han: «Jeg er fornøyd med hans utmerkede ånd, så jeg lovte ham å ikle ham drakten og ba ham om å gjøre seg klar». Den 15. august 1624 mottok Jakob den hvite dominikanerdrakten sammen med den hellige Thomas Hioji Nishi Rokuzayemon (nr 11), og de ble entusiastisk ønsket velkommen av deres fremtidige brødre i den dominikanske kommuniteten. Jakob tok ordensnavnet «Jakob av Santa Maria» (Jacobo, Santiago), fullt navn: Jacobo Kyushei Gorobioye Tomonaga de Santa Maria de Kyudetsu (lat: Iacobus Kyushei Tomonaga a Sancta Maria Kyudetsuensis).

Jakob avla sine høytidelige løfter som dominikaner den 16. august 1625, og han ble presteviet i 1626. Han forkynte først i Manila og samarbeidet med p. Hyacint Esquivel OP i å oversette til spansk boken «Vokabular i det japanske språk», som var blitt utgitt på portugisisk av noen jesuittprester i Nagasaki i årene 1603-04. Boken ble trykt i dominikanernes trykkeri i Manila i 1630 med originaltittelen: Vocabulario de Japón, declarado primero en portugués por los Padres de la Compañía de Jesús de aquel reyno, y agora en castellano en el Colegio de Santo Tomás de Manila.

I 1627 ble Jakob sendt til Formosa (Taiwan), hvor han arbeidet som prest i tre år. Han kom tilbake til Manila i 1630. Han søkte snart om tillatelse til å vende tilbake til hjemlandet Japan som misjonær i tjeneste for Gud for å omvende sine landsmenns sjeler midt under farene som forfølgelsen medførte. I 1632 ble han sendt av gårde sammen med ti andre misjonærer fra ulike ordener. Reisen var full av endeløse eventyr og farer, og etter fem måneder til sjøs kom de endelig til Japan.

Spøkefullt skrev han til sine superiorer i Manila at han endelig hadde kommet frem til hjemlandet, «hvithåret og uten et eneste svart hår, selv om han hadde gått om bord på skipet uten et eneste hvitt hår». Da han kom til havnen i Nagasaki, gikk han av skipet kledd i japanske klær «med sverd, i henhold til den rådende moten». På grunn av dette modige trekket var han uten alt for mye fare i stand til å møte den hellige spanske dominikaneren og misjonæren Dominikus Ibáñez de Erquicia Pérez de Lete (nr 2), som hadde gått i dekning, og melde seg for tjeneste.

Ettersom Jakob var en innfødt japaner, var han i stand til å oppnå mange frukter av sitt misjonsarbeid, selv om tidene var svært vanskelige. De siste tre månedene av sin tjeneste ble han hjulpet av en japansk legmann og kateket.

Den hellige Mikael Kurobioye av Nagasaki (Michaële Kurobioye Nagasakiensis) var en kristen legmann som ble født på ukjent tidspunkt og ukjent sted i Japan, men trolig i prefekturet Nagasaki, kristendommens vugge i Japan. Han er den vi vet minst om av de seksten martyrene. Han arbeidet som kateket, og i flere måneder arbeidet han sammen med p. Jakob. Da de nettopp hadde kommet til Satsuma på øya Kyushu, ble de angitt til myndighetene, men de klarte å rømme og begynne sin tjeneste som sjelesørgere blant de forfulgte.

Mot slutten av juni 1633 ble Mikael fengslet og torturert for å avsløre p. Jakobs gjemmested. Den stakkars Mikael ble utsatt for den fryktelig vanntorturen, hvor han ble tvunget til å svelge en stor mengde vann, som deretter ble presset ut igjen ved å trampe ham på magen. Han ga etter under den forferdelige torturen og avslørte hvor pateren holdt til, men umiddelbart beklaget han sin svakhet og gikk martyriet i møte sammen med p. Jakob. Da han sto foran dommerne, svarte han flere ganger at han angret på sitt øyeblikk med menneskelig svakhet og at han ikke ville akseptere noen løfter eller bestikkelser.

I juli 1633 ble p. Jakob arrestert av styrkene til shogun Tokugawa Iemitsu. Han ble fengslet sammen med den angrende Mikael Kurobioye i Omura. Da de ble stilt for retten, ble p. Jakob spurt om hvorfor han som var japaner, hadde sluttet seg til en utenlandsk religion. Han svarte modig at kristendommen var den sanne religion og at hans eneste ønske var at hans landsmenn skulle omvende seg til troen på Kristus. Deretter la han til at dersom dette var en forbrytelse, var han villig til å dø for sin tro. Han la til at myndighetene ikke trengte å kaste bort tiden med å gi lovnader, for han ville ikke høre. De ble dømt til å dø den 15. august 1633, og deretter ble de ført til Nagasaki. Begrunnelsen for dødsdommen var «for å være religiøs og ha propagandert den evangeliske tro».

Om morgenen den 15. august 1633 ble Jakob ført gjennom gatene i Nagasaki sammen med Mikael Kurobioye og ti andre kristne (en augustinerprest og ni japanske legpersoner). En stor menneskemengde fulgte nysgjerrig med. Jakob var bundet med et tau rundt halsen og ryggen og holdt en plate hvor dommen sto skrevet: «For å ha fulgt evangeliet, for å ha forkynt den kristne tro». Da de nådde henrettelsesstedet på Nishizaka-høyden («Martyrhøyden») i Nagasaki, ga han sin velsignelse og absolusjon til sin disippel Mikael Kurobioye.

Deretter ble de utsatt for tortur- og henrettelsesmåten «galge og grav» eller tsurushi (sp: horca y hoya) (se beskrivelse i hovedartikkelen). Etter femti timer med langsom lidelser, sang Jakob salmer og ba så lenge han var ved bevissthet. Til slutt døde han den 17. august 1633, 51 år gammel. Mikael Kurobioye døde samme dag. Deres legemer ble brent og asken spredt på havet i Nagasaki-bukten for at de kristne ikke skulle samle relikvier.

Foreningen for alumni (tidligere studenter) ved Colegio de San Juan de Letran ærer p. Jakob blant sine betydeligste alumni, som ble prester og senere helgener, sammen med de hellige Vincent Liêm (1732-73), Tomas Hioji Rokuzayemon Nishi (nr 11), Pedro de Santa Maria, Frans Shoyemon (nr 3), Vicente Shiwozuka de la Cruz, Dominikus Tuoc (1775-1839) og Vincent Yen (ca 1765-1838).

Gruppen på seksten martyrer fra Nagasaki ble saligkåret av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) den 18. februar 1981 i Rizal Park i Manila, og samme pave helligkåret dem på misjonssøndagen den 18. oktober 1987 på Petersplassen i Vatikanet. For historisk bakgrunn og opplysninger om helligkåringsprosessen, se hovedartikkelen, den hellige Laurentius Ruiz og femten ledsagere.

I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) minnes de seksten hellige martyrene av Nagasaki samlet den 28. september. Men i tillegg har alle martyrene en egen oppføring på sin dødsdag, og hvis flere døde sammen, har de en felles oppføring. Jakob Kyushei Gorobioye Tomonaga og Mikael Kurobioye nevnes den 17. august:

Nagasákii in Iapónia, sanctórum mártyrum Iacóbi Kyuhei [trykkfeil for Kyushei] Gorobioye Tomonaga, presbýteri ex Ordine Prædicatórum, et Michaélis Kurobioye, qui pro Christo sub suprémo duce Tokugawa Iemitsu cápite damnáti sunt.

I Nagasaki i Japan, de hellige martyrene Jakob Kyushei Gorobioye Tomonaga, prest i dominikanerordenen, og Mikael Kurobioye, dømt til døden for Kristus under øverstkommanderende [shogun] Tokugawa Iemitsu.

Jakob var med sine 51 år den eldste i denne martyrgruppen.

Kilder: Resch (ST1), Holböck (1), Index99, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, es.wikipedia.org, vatican.va, flickr.com, samuelephrem.eu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. august 2017