Skytshelgen for Saint-Gondon
Den hellige Gundulf (Gondulf, Gundolf; fr: Gondon, Gondulph, Gondulphe, Gondolfe, Gondolphe, Gondoul; lat: Gundulphus, Gundulfus, Gondulphus) levde på 500-tallet i Gallia. Han skal ha vært biskop, men det hersker uenighet om hvor hans bispesete lå. Han døde i Bourges (Bituricum) i Aquitania, nå i departementet Cher i regionen Centre-Val de Loire sentralt i Frankrike, så mange mener at han må ha vært biskop av denne byen. Men han står ikke på bispelisten i Bourges. Andre garderer seg litt mer og kaller ham «av Berry», et historisk landskap i Frankrike før revolusjonen med Bourges som hovedstad, og dette landskapet tilsvarer omtrent departementene Indre og Cher i regionen Centre-Val de Loire.
Ifølge hans relativt sene biografi som ble skrevet av en munk fra Berry, kom etter de store invasjonene på 300- og 400-tallet, da de første eneboercellene og klostrene ble grunnlagt for å redde kirken og sivilisasjonen, en korbiskop fra landet til stammen biturigerne (Berry) ved navn Gundulf, som hadde gitt opp alle fordeler som biskop og landområdene som hørte med. Han trakk seg tilbake som eneboer i skogen til en av dem, som skulle bli Petit-Saint-Gondon i kommunen Autry-le-Châtel i det nåværende departementet Loiret i regionen Centre-Val de Loire.
Gundulf skal ha vært erkebiskop av Milano på 600-tallet. Da han ikke hadde noen suksess med å dempe uroen som hadde brutt ut i hans kirke, bestemte han seg for å gi etter for det uunngåelige, så han trakk seg tilbake til Berry med en rekke av sine disipler. Det er imidlertid ikke kjent at noen erkebiskop av Milano sto overfor slike tilstander. Noen skrifter sier at Gundulf ble vigslet til biskop i 555 av pave Pelagius I (556-61), og han ble sendt til Milano (Mediolanum), men at han aldri ble mottatt som biskop i sitt bispedømme. Andre skrifter foreslår han ble utnevnt til biskop av Meillant eller Châteaumeillant i det nåværende departementet Cher (Mediolanum). Men dette er bare hypoteser, så faktisk må det sies at historien om den hellige Gundulf som æres i Berry, er ukjent.
Sannsynligvis var han gallo-romansk og levde rundt 500-tallet som eremitt med sine disipler i skogen nær kilden til elven Quiaulne. Han søkte glemselens ensomhet fra den terroren som frankerne og visigoterne sådde på sin vei på henholdsvis venstre og høyre bredd av elven Loire. Antakelig ble han født og døde i Berry ved Loire. Den hellige Venantius Fortunatus skriver, basert på biografien om den hellige Radegunde at i år 544 kom den hellige Radegunde, dronning av Frankrike som hustru til kong Klotar I, etter å ha mottatt sløret fra den hellige Medardus, som satte pris på eremittens råd, for å snakke med ham før hun dro til sin villa i nærheten av Poitiers hvor hun trakk seg tilbake. Eneboerhelgenen oppfordret dronningen til å holde ut i det livet hun hadde omfavnet, og den fromme prinsessen forlot ham og ga ham noen av de verdifulle tingene hun distribuert på sin vei. Hun nådde Orléans og la ut på nedover elven Loire til Tours, og derfra dro hun til Poitiers for å komme til den villaen som kong Klotar hadde gitt henne for å trekke seg tilbake.
Ved sin død ble Gundulf gravlagt i skogen, hvor disiplene reiste et kapell på stedet for hans grav, som overlevde helt til 1800-tallet. Gundulfs grav var svært enkel, og det antas ifølge tradisjonen at helgenen fortjente en mer verdig grav. En gang mellom 500- og 800-tallet ble hans relikvier fraktet på en vogn trukket av en hest og en ku for å bli gravlagt i koret i klosterkirken i Nobiliacum. Den helliges levninger hvilte lenge på dette stedet, men de troende, som var nødt til å gå gjennom koret for å gå til alteret og gi sitt offer, bedømte det slik at det var respektløst å gå på den gravsteinen som helgenens bein hvilte under. De bestemte seg derfor for en andre translasjon av relikviene av Sanctus Gundulfus. For at det skulle gjøres med verdighet, valgte sognebarna å plassere levningene mellom alteret og glassmaleriene i koret.
Den legendariske tradisjonen sier at ved åpningen av graven spredte en tykk sky søt vellukt over hele kirken, og de fant en rød rose som var så frisk som om den nettopp hadde blitt plukket. Mens alle var opptatt med fromt å ære den hellige graven, var det en erkeprest ved navn Gauscelin i kirken i Bourges, som var utnevnt til assistent for seremonien ved en tilfeldighet, som tillot seg et from tyveri ved å skjule et av helgenens bein i ermet for slutte det til de andre relikviene i hans kirke. Men da slo Guds rettferdighet ham med blindhet, og han fikk ikke sitt syn tilbake før han hadde tilstått sitt tyveri og returnert den dyrebare relikvien».
Gundulf ble proklamert helgen ved vox populi («folkets røst»), for på den tiden ble helgener proklamert ved akklamasjon. Hans disipler hedret hans levninger og et kapell ble bygd på dette stedet, som ble kalt Chapelle-Gondon og senere Petit-Saint-Gondon. Gundulfs navn ble satt inn under 17. juni i Martyrologium Romanum da det ble revidert på slutten av 1500-tallet av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, på bakgrunn av Molanus’ skrifter.
Relikviene forsvant i løpet av religionskrigene på 1500-tallet, under brannen i kirken i 1570 som ble påtent av et regiment under fyrsten av Condé, Louis de Bourbon (1530-69), en prominent hugenottleder og general.
Vitnesbyrd om hans kult i Berry opptrer sent blant tilleggene til Usuards martyrologium, og dette siteres i breviaret i Bourges i 1625. Han er skytshelgen for Saint-Gondon (tidligere kalt Nobiliacum) nær Gien i Orléanais, nå i departementet Loiret i regionen Centre-Val de Loire, som hadde hans relikvier og arvet hans navn. I 1732 be det bygd en liten bygning nær fontenen for å huse statuen. Den 24. august samme år flyttet de troende statuen i nærvær av et stort antall innbyggere. Tradisjonen sier at denne seremonien skjedde på samme dag som translasjonen av Gundulfs levninger til dette sognet. Statuen ble gjemt under revolusjonen, men ble flyttet til dagens bygning som ble reist i 1882. Der var den til den etter gjentatt vandalisme fikk tilbake sin plass i kirken.
Gundulfs minnedag var 17. juni i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum:
In pago Bituricensi sancti Gundulphi Episcopi.
I området ved Bourges, den hellige Gundulf, biskop.
Han er ikke tatt med i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Gundulf har flere navnebrødre, blant dem den hellige Gondulf av Tongeren-Maastricht (ca 524-614), biskopene Gundulf av Metz (819-22), samt en kortvarig biskop av Metz i 591, som ikke står i bispelisten, men som var grandonkel av den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-94), og biskop Gundulf av Rochester i England (1077-1108).
I år 544 skal den hellige Radegunde (ca 518-87) ha kommet for å besøke Gondon.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org, saintgondon.free.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 12. januar 2016