Den salige Hermann (Herman) ble født en gang på 1100-tallet i Westfalen i Tyskland. Han var sønn av den mektige grev Lothar av Ahr (Ahre, Are) og den salige Hildegund av Liedberg. Hermann trådte inn i premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i premonstratenserklosteret Cappenberg nær Selm i Westfalen i Tyskland.
Da hans far og hans bror Theoderik døde, muligens på et korstog, bestemte hans dypt troende mor seg for å trekke seg tilbake til et kloster. Etter en valfart til Roma i 1165 begynte hun med samtykke og hjelp fra sin andre sønn Hermann å bygge om sine foreldres slott Meer (Mehre) litt nord for Köln til et kloster for premonstratensernonner. Meer ligger i dag i byen Meerbusch i Kreis Grevenbroich ved Neuss. Der trådte hun inn sammen med sin datter, den salige Hedvig. Etter at moren døde i 1186, overtok Hedvig som priorinne inntil hun døde rundt 1200.
I 1171 valgte Hermanns medbrødre i Cappenberg ham til sin fjerde prior eller prost (ty: Propst). I over førti år ledet Hermann Cappenberg etter ordenens forskrifter, men full av kjærlighet og godhet overfor sine medbrødre. Hermann innførte i Cappenberg en reform etter modell fra Steinfeld og tok tittelen abbed, og i dette ble han fulgt av prostene i Varlar, Scheda og Clarholz. Hans fetter, Fredrik av Ahr, var biskop av Münster (1152-68).
Hermann døde den 6. august 1210 og ble gravlagt i høykoret i klosterkirken. I ordenen blir han betraktet som salig med minnedag på dødsdagen 6. august.
Det hender at han blandes sammen med den salige Hermann (den tidligere) Jøden, som også kalles Her[i]mannus [quondam] Judaeus, Hermann premonstratenseren, Hermann av Cappenberg, Hermann av Köln, Hermann av Scheda eller Juda ben David ha-Levi, jødisk konvertitt, premonstratensermunk og forfatter av en religiøs selvbiografi, født i 1107/08 i Köln, død etter 1170 i Scheda (?).