Den hellige Hilaria av Augsburg og tre ledsagere (d. ~304)

Den hellige Hilaria (Hylaria) skal angivelig ha vært mor til den hellige Afra av Augsburg. Hennes vita er fullstendig legendariske fra en lidelseshistorie (passio) som oppsto på 700-tallet.

Ifølge legenden ble Hilaria født på 200-tallet i Afrika (?) og ble gift med kongen av Kypros. Etter at han ble myrdet i andre halvdel av 200-tallet, kom Hilaria sammen med datteren Afra og de tre ledsagerne Digna, Euprepia (Eutropia) og Eunomia (Eumenia) via Roma til den romerske festningen Augusta Vindelicorum, det nåværende Augsburg i Bayern. Her skal kvinnene ha drevet en bordell for de romerske offiserene og soldatene som var stasjonert der.

Noen år senere kom den hellige biskop Narcissus av Gerona til Augsburg sammen med sin diakon Felix på flukt fra kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Afra og hennes mor ga dem husly i gledeshuset og ga dem mat. De omvendte de fem skjøgene til den kristne tro. Etter en syv dagers faste mottok kvinnene dåpen av biskopen. Også Afras onkel, den hellige Dionysius, skal ha blitt døpt av Narcissus og deretter blitt vigslet til første biskop av Augsburg. Narcissus vigslet også Afras hus til Augsburgs første kirke. Deretter dro Narcissus og Felix tilbake til Gerona, hvor de led martyrdøden i år 307.

Men Afra ble tatt av hedningene og dømt til døden ved brenning. På en øy i elven Lech ble hun brent levende under de frykteligste kvaler, men det kom ikke et klagende ord over hennes lepper. Dette skal ha skjedd i august i år 304. Den natten seilte Afras mor Hilaria og de tre andre omvendte kvinnene Digna, Euprepia og Eunomia til øya, samlet sammen restene etter Afra og tok dem med til en stor grav i Augsburg. De hedenske myndighetens så dem utføre denne siste nådegjerningen, så etter ordre fra stattholder Gaius ble de fire kvinnene lukket inne i familiegraven, som ble satt i brann. Dermed ble de brent til døde i likhet med Afra.

Hilaria skal ha bygd et kapell som fra 565 kan påvises som valfartssted, og på dette stedet står i dag benediktinerklosteret St. Ulrich und Afra, som ble grunnlagt i 1012.

Samme dag som Hilaria og hennes tre ledsagere led martyrdøden, ifølge tradisjonen den 12. august 304, skal ifølge Afras biografi en gruppe på 25 martyrer også ha blitt martyrdrept i Augsburg, den hellige Quiriacus av Augsburg og 24 ledsagere. Den 12. august har Martyrologium Romanum også en martyrgruppe fra Roma: De hellige Quiriacus av Roma og 24 ledsagere. Noen hagiologer mener at gruppen i Roma egentlig er Augsburg-martyrene, og at de har blitt flyttet til Roma gjennom en forveksling med en annen gruppe, den hellige Cyriacus av Roma og 24 ledsagere, som led martyrdøden i Roma rundt år 309 sammen med blant andre de hellige Largus og Smaragdus. Bollandistene mener at gruppene i Roma og Augsburg er forskjellig fra hverandre, selv om begge inneholder en tre-fire like eller lignende navn.

Hilarias og hennes ledsageres minnedag i Martyrologium Romanum er 12. august. Den feires også i bispedømmet Augsburg, selv om bollandistenes Acta Sanctorum (II, 50) oppgir dødsdatoen til 7. august. Hennes fest nevnes første gang i martyrologiet til Florus von Lyon på 800-tallet. Hennes og ledsagernes kult oppsto og spredte seg sammen med kulten for Afra. I klosterkirken St. Ulrich i Augsburg befant det seg et alter for Hilaria, og mellom 1326 og 1329 var det et kapell for henne i domkirken i Augsburg. En del av relikviene befinner seg der. I fransiskanerkirken i Wiens I. Bezirk blir relikvier av Hilaria oppbevart i et sidealter. Hilaria nevnes også i andre eldre martyrologier, for eksempel av Notker, Usuard og Ado, samt i Propriet for Augsburg, hvis officium abbed Egino kan ha skrevet. Hilaria tilhører skytshelgenene for byen og bispedømmet Augsburg.

Relikviene av Digna, Euprepia og Eunomia ble i 1064 gjenfunnet av biskop Embrico (1063-77). En søt vellukt skal ha strømmet ut fra de hellige relikviene. Under abbed Egino av St. Ulrich und Afra (1109-22) fant man igjen Hilarias hode, ifølge Khamm sammen med flere andre av hennes relikvier. En ny skrinlegging av Digna fant sted under abbed Udalschalk (1126-51). På grunn av de undrene som skjedde i den forbindelse, som befrielse fra tannsmerter og lignende, blomstret hennes nesten forsvunne kult på nytt. Ifølge Khamm ble Hilarias hode sendt til Roma, mens en del av hennes øvrige relikvier ble bisatt i domkirken. På 1400-tallet, enten under abbed Johann Hohenstainer, eller ifølge Khamm under hans etterfølger Melchior av Stammham, ble Digna skrinlagt på nytt, og da skjedde det nye mirakler, blant annet med en kvinne fra Friedberg. I 1619 ble disse dyrebare helligdommene flyttet til det øvre sakristiet i St. Ulrich und Afra, og derfra ble de i 1698 sammen med relikviene av de hellige biskopene Wikterp, Tozzo, Nidger og Adalbero overført til det vakre kapellet i det store sakristiet. En del av Euprepias relikvier kom til kirken St. Stephan.