Den hellige Honorata (it: Onorata) var en yngre søster av den hellige biskop Epifanius av Pavia (~438-496), som var byens biskop fra 466. Hennes brors etterfølger som biskop, den hellige Ennodius, skrev en biografi om Epifanius der han forteller at Honorata var hans søster og at hun hadde mottatt utdannelse og formasjon fra den hellige jomfruen Luminosa av Pavia.
Hun var nonne i Pavia da de germanske herulernes general Odovaker (476-89; d. 493), som i september 476 hadde styrtet den siste vestromerske keiseren Romulus Augustulus (475-76) og selv overtatt makten som konge i Italia, tok henne i fangenskap. Odovaker på sin side ble styrtet i 489 og myrdet i 493 av den ostrogotiske («østgotiske») kongen Theoderik den Store av Italia (471-526).
Honorata ble kjøpt fri av sin bror og vendte tilbake til Pavia. De laudibus Papiae fra 1200/1300-tallet forteller at hun døde rundt 500. Hun ble gravlagt ved siden av sin bror i basilikaen San Vincenzo. I 1567 ble hennes relikvier overført til klosteret Santa Maria «delle Caccie». Hennes minnedag er 11. januar.
I 1600 hevdet forskeren Ferrari, vilkårlig og feilaktig, at Honorata og jomfruene Luminosa, Liberata og Speciosa, som også var gravlagt i San Vincenzo, alle var søstre av Epifanius og at de sammen med Honorata hadde vært fanger hos Odovaker og var kjøpt fri av Epifanius.