Den salige Humbert (Humbertus) ble født på slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet i Frankrike eller Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
Walter av Berthout, herskeren i Grimbergen i provinsen Brabant i Flandern i dagens Belgia, reddet rundt år 1100 en kollegiatskirke fra forfall (en kollegiatskirke er en kirke som har kapittel uten å være domkirke). Gjennom inngripen fra biskop Odo av Cambrai ble kirken kort etter overgitt til benediktinerne. Men senere tilbød sønnene av Walter av Berthout denne kirken til Norbert, og i 1128 tilbød de den til den salige Hugo av FossesÀ (ca 1093-1164), abbed av Prémontré.
Hugo sendte deretter premonstratensere dit, og ifølge overleveringen tok de kirken i Grimbergen i besittelse på Kristi Himmelfartsdag. Biskop Lietard av Cambrai tok klosteret under sin beskyttelse og stadfestet Humbert som dets første abbed. Opprinnelig var det et dobbeltkloster, det vil si med både kanniker og kanonisser, som levde strengt adskilt og bare var sammen i klosterkirken. Men i 1140 ble det delt, og søstrene dro til Nieuwenrode i provinsen Vlaams-Brabant i Flandern.
Humbert døde i 1148 eller 1149. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 24. april.