Den hellige Isidor av Rostov (d. 1474)

Den hellige Isidor (ru: Исидор) ble født en gang tidlig på 1400-tallet i Tyskland. Han kom fra en velstående familie og fra ungdommen levde han et uplettet liv og hadde en svært medfølende natur. Han forlot barndomshjemmet og lengtet etter Guds rike, så han delte ut hele sin rikdom til de fattige. Han tok opp vandrerstaven og besøkte mange land og byer.

Isidor ble oppdratt som katolikk, men på et ukjent tidspunkt og sted gikk han over til den ortodokse tro. Til slutt kom han på sine vandringer til Russland, hvor han bestemte seg for å slå seg ned i Rostov Velikij («store Rostov»), en gammel by i Jaroslavl oblast nord for Moskva, som ikke må blandes sammen med byen Rostov ved Don, som ble grunnlagt på 1700-tallet. Der slo han seg ned i en vaklevoren hytte han hadde snekret selv av tregreiner. Der holdt han ut alle krenkelser «i skitt og snø og regn og kulde» og levde som en såkalt «narr for Kristi skyld» eller jurodivyj (ru: юродивый).

Jurodivye var menn som ved sin meningsløse oppførsel og påtatte dumskap med hensikt søkte å oppnå forakt og til og med hån fra sine medmennesker, for eksempel gikk de rundt halvnakne eller til og med helt nakne og tigget til livets opphold. De var spesielt vanlige i Russland, hvor de på 1500-tallet hadde en viss sosial innflytelse, og de opptrådte igjen på 1800-tallet. Dette er en spesiell form for ortodoks askese, og noen av disse jurodivye ble helligkåret av den russiske kirken, som den hellige Basilios den Velsignede (1468-1557).

Isidor tilbrakte all sin tid i uopphørlig bønn og tillot seg ikke mye søvn eller hvile. Han sto oppreist hele natten i våking og lovprisning for å vie sitt legeme «evigvarende til Gud». Om dagen tok han sine runder i byen og oppførte seg som en narr for Kristi skyld og gjennomled med glede all spott og hån og til og med slag. Allerede mens han levde mottok han mirakuløse evner.

Isidor døde i 1474. Hans død ble kjent da forbipasserende la merke til en spesiell duft fra hans celle. På stedet i Rostov hvor han ble gravlagt, ble kirken for Kristi Himmelfart bygd, og der hviler hans relikvier fortsatt i krypten og er til denne dag årsak til mirakler. Isidor kalles Tverdislov («konstant av ord») siden han snakket konstant. Tittelen Tverdislov synes unik for ham. Hans minnedag er 14. mai.