Den hellige Jakoba av Roma (d. 1220)

Den hellige Jakoba (Jacoba, Jakelina; fr: Jacqueline; it: Giacolina) ble født en gang på 1100-tallet i Roma. Hun var søster av en greve i Apulia (Puglia). Hun ble foreldreløs og levde deretter i en liten hytte i Hellas som munk – hun utga seg for å være en mann for å kunne få være i fred. Senere dro hun til Sicilia, hvor hun bodde i et tre. Hun skal ha gått til fots over havet. Hun kritiserte pave Innocent III (1198-1216). Hun døde i 1220. Teologen og forfatteren Thomas av Cantimpré (Cantimpratensis, Brabantinus, av Bellinghen) (1201-70) minnes henne med en vidløftig lovprisning i sin bok Bonum universale de apibus (ca 1263)

I Musée de Notre Dame à la Rose i Lessines i Belgia finnes et maleri hvor Jacoba er avbildet. Hennes portrett er flankert av fire medaljonger med scener fra hennes liv. Øverst til venstre ser vi henne forlate verden til sine bekjentes forferdelse. På høyre side er hun kledd som en mann og ber ved et Mariakapell. Nederst til venstre ber hun for rike mennesker (?). Nederst til høyre kneler hun foran paven omgitt av en rekke kardinaler. Inskripsjonen lyder:

Virgo sanctissima Iaquelina virili habitu patriam fugit, siccis pedibus mare transiit et mirabilem vitam duxit.

«Den hellige jomfruen Jakoba flyktet fra sitt hjemland i mannsklær, krysset havet tørrskodd og levde et fantastisk liv».

Hennes minnedag er 1. april.

I antikken og middelalderen var historier om kvinner som trådte inn i et kloster forkledd som en mann, et populært tema i helgenberetninger. Disse fortellingene blir i likhet med historier om prostituerte ofte sett bort fra eller redigert bort av biografer. Dette kan være fordi de eldste tradisjonene er muntlige og ikke støttet av samtidige dokumentariske bevis, eller fordi temaet ble betraktet som potensielt skandaløst. I tidligere århundrer fantes det imidlertid ofte situasjoner hvor en kvinne kunne finne det tilrådelig å kle seg som en mann, ganske enkelt av praktiske grunner. Det ga henne frihet til å reise eller å leve alene uten frykt for vold eller seksuell trakassering. Slike kvinner var ikke transvestitter, transseksuelle eller mannsimitatorer, deres adopsjon av mannsdrakt var simpelthen et spørsmål om bekvemmelighet og forsiktighet. Kvinne- og mannsklær var ikke så ulike, legmenn bar lange embetsdrakter eller tunikaer, munker bar drakt og begge bar kapper. Det viktigste kjennetegnet på en kvinne var hennes lange hår og hennes slør, og begge deler kunne man lett kvitte seg med.

I historiene om kvinner som kledte seg som menn, er det aldri noen antydninger om at kvinnene selv skapte noen form for skandale. De levde asketisk, ofte som eneboere eller i en slags monastisk institusjon hvor munkene bare kom sammen til måltider og liturgier. De overholdt regelen og de døde i Troen. Det faktum at de skjulte sitt kjønn (og var i stand til å gjøre det), forteller om en betydelig bluferdighet og fysisk tilknappethet i disse kommunitetene. En kvinne som ønsket å leve i en kristen kommunitet, kan ha vært ute av stand til å finne en kvinnekommunitet hun kunne slutte seg til – den monastiske bevegelsen for menn utviklet seg lenge før den tilsvarende bevegelsen for kvinner. Dersom en kvinne ønsket å leve som eneboer, kunne det å gi inntrykk av at hun var en mann være en åpenbar forsiktighetsregel. I det minste noen av disse kvinnene synes ganske enkelt å ha valgt en levemåte hvor deres kjønn ikke ville være et hinder for religiøs hengivenhet.

Det finnes historiske paralleller med kvinner forkledd som menn. For eksempel var den hellige Frans di Girolamos (1642-1716) mest fremtredende botferdige synder den franske kvinnen Maria Alvira Cassier. Hun hadde myrdet sin far og deretter forkledd seg som mann og tjenestegjort i den spanske hæren. Vi kan også nevne den historiske Pretty Polly Oliver fra 1700-tallet, best kjent fra balladen om henne.

Noen av helgenhistoriene fant veien inn i bollandistenes Acta Sanctorum i andre halvdel av 1600-tallet. Historien om den hellige Anastasia Patricia skal ha vært den første av de mange legendene som forteller om kvinner som levde i forkledning som munker. Ved siden av Jakoba er andre eksempler de hellige Eufrosyne av Alexandria, Eufrosyne den yngre, Marina munken alias Pelagia den botferdige, Theodora av Alexandria, Apollinaris Syncletica av Alexandria, Eugenia av Roma, Hilaria av Egypt, Anna av Konstantinopel, Hugolina av Novara og Hildegund av Schönau.