Den salige Jakob (it: Giacomo, Jacopo; lat: Iacobus) ble født en gang i første halvdel av 1200-tallet i Città di Castello (tidligere Tifernum) i provinsen Perugia nord i regionen Umbria i Midt-Italia, og han ble derfor også kalt Jacobus Tifernas. Hans far het Pietro. Han trådte inn som legbror i fransiskanernes (Ordo Fratrum Minorum – OFM) kloster San Francesco kort tid etter at det ble etablert i hans hjemby. Giacomo Mancini mener at han ble født tidligere og ble fransiskanernovise allerede i 1209 (Mancini, Istruzione storico-pittorica per visitare le chiese e palazzi di Città di Castello, Perugia 1832).
Jakob var skolert i billedhoggerkunsten, og han ble i 1536 kalt en Sculptor insignis (berømt skulptør) (P. Ridolfi: Historiarum seraphicae Religionis, I, Venetiis 1536). Dette kan kanskje skyldes en inskripsjon som hadde blitt påført etter hans død på en prekestol fra 1200-tallet i kirken San Francesco i Città di Castello. Ved begynnelsen av 1700-tallet ble prekestolen, som da var i en dårlig forfatning, demontert, og inskripsjonen ble donert av klosterets guardian (tilsvarer prior), fra Marco di Citerna, til familien Tartarini, etterkommere av beskyttere av arbeidet til Francesco di Vanni og Niccolò di Florido. Der så Certini den på 1700-tallet og transkriberte teksten:
Hoc opus fecit / Jacobus Petri / qui postea inter beatos adnumeratus est / et eius corpus / sub altare maiori iacet.
Dette arbeidet ble gjort av / Jakob Petri / som etterpå ble regnet blant de salige / og hans kropp / ligger under høyalteret.
Familien Tartarini fikk også noen treskulpturer som viste Frelseren, De tolv apostler og våpenet til Tartarini familien, samt en annen inskripsjon som minnes navnene på dem som betalte for prekestolen og året den ble laget, 1276. Andre gjenstander forble i fransiskanernes eie, og de ble først plassert i et rom i klosteret og deretter delvis gjenbrukt i bygningen, trolig med dekorative hensikter. På begynnelsen av 1800-tallet var det ikke noe igjen av prekestolen, verken i klosteret eller hos familien Tartarini.
Den lokale historien av Conti (1627) og Iacobilli (1656) antar at Jakob også utførte høyalteret i kirken San Francesco, hvor Jakobs levninger ble bevart inntil 1620. Dessverre forsvant også dette arbeidet ved restruktureringen av alle de liturgiske møblene i kirken på 1700-tallet. Det eneste elementet kom er intakt den dag i dag, er en skive av stein skåret i lavt relieff med et mønster av små rosetter, som først var plassert i den bakre delen av alteret, deretter flyttet til fronten.
Jakob døde den 17. september 1292 i Città di Castello og ble gravlagt under høyalteret i San Francesco. Hans levninger ble utstilt hver 1. mai. Forskere mener at hans legeme lå i en krypt og var synlig fra en åpning som trolig var bak høyalteret. Inskripsjonen på siden av dette alteret forteller om disse relikvienes nærvær. De ble værende der til 1620, da de ble overført til Vitelli-kapellet i kirken.
Grunnen til saligkåringen av Jakob er uklar, men han imponerte trolig sine medbrødre ved sin spesielle hellighet. Hans relikvier må også ha utført mirakler etter hans død, selv om det også skjedde en bemerkelsesverdig fiasko. Da foreldrene til den unge og senere salige Margareta av Città di Castello brakte henne dit rundt 1292 rett etter hans død, for å be om en helbredelse av hennes blindhet, og da miraklet uteble, etterlot de henne til hennes egen skjebne.
Kirken Santa Maria di Belvedere i Città di Castello ble bygd for å huse en høyaktet terrakottastatue av Jomfruen fra Santa Maria di Caprano (1200-tallet). Kulten som var knyttet til statuen, ble gjenopplivet i 1665, da den ble sett utføre et mirakel. Dette tiltrakk store mengder av pilegrimer til den gamle kirken. Som svar godkjente biskop Francesco Boccapaduli byggingen av dagens kompleks for å huse statuen. Statuen ble brakt i prosesjon til katedralen i 1703 for å motta en gullkrone som var blitt sendt av Vatikanet.
Kirkens kuppel ble ødelagt i jordskjelvet i 1789, og komplekset ble ytterligere skadet av franske soldater i 1798. Kirken ble restaurert kort før 1997, da den ble overført til kapusinere. I kirken er det en rekke statuer fra 1600-tallet som viser lokale helgener: Floridus, med en engel som holder byvåpenet til Città di Castello, Amantius og en rekke andre helgener som æres lokalt, inkludert: Domninus; Crescentian; Ventura; den salige Jakob, som lener seg på en vridd søyle som han hadde laget; og den salige Margareta, som tilber korset.
Jakobs minnedag er dødsdagen 17. september, men «utstillingsdagen» 1. mai nevnes også. Bollandistene har ham den 1. mai blant Praetermissi («de utelatte») og igjen den 17. september, hvor de bemerker at ifølge enkelte forfattere ble hans relikvier i 1620 overført til et kapell i samme kirke, hvor de ble besøkt av de troende, men de mener at en kult for denne Jacob ikke er godt nok bevist, og at de derfor ikke våger å sett ham blant de salige. Det er også mulig at denne Jacob er identisk med en annen Jacob fra fransiskanerordenen, for eksempel Jacob av Castello OFM (20. januar).
Kilder: zeno.org, keytoumbria.com, treccani.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. september 2016