Den salige Jarich (Jarichus, Jaricus) ble født i andre halvdel av 1100-tallet i Friesland i dagens Nederland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Mariengaarde ved Hallum i Friesland, som var grunnlagt i 1163/64 av den salige abbed Fredrik (ca 1100-75).
Hans biografer forteller at Jarich var preget av både fromhet og en stor dannelse og hadde i tillegg poetiske talenter. Han ble utnevnt til sogneprest i Hallum, men samtidig fulgte han kursene til den lærde professor Fredrik og ble dermed en godt utdannet ordensmann. Gesta abbatum understreker spesielt hans viten på det eksegetiske området, noe som kom til uttrykk i to av hans verker: Liber explanationum super Canticum Canticorum og Commentaria in Genesi. I tillegg var Jarich høyt skattet av alle som predikant, og hans prekener ble i utdannelsesøyemed gitt videre fra generasjon til generasjon i klosteret Mariengaarde. Senere overtok han sognet Grijn, hvor han spesielt arbeidet for en grundig utdannelse av de unge.
Den 14. september 1238 ble Jarich valgt til abbed av Mariengaarde, og også i dette embetet forble han en mann av bønn og studier. På vei til Jelsum ved Leeuwarden ble han svært syk i september 1239, og han kom seg aldri fra denne sykdommen. Derfor fikk han av ordenens generalkapittel i 1239 tillatelse til å trekke seg tilbake. På den hellige Benedikts dag den 21. mars 1240 la han ned sitt embete i nærvær av abbedene av Steinfeld, Lidlum og Bern.
Jarich døde den 22. juni 1242 (ifølge andre kilder i 1240). Suffredus Petrus kalte ham hellig. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 2. juli.