Den salige Johannes Brenner (ung: János) ble født den 27. desember 1931 i Szombathely i provinsen Vas i regionen Vest-Transdanubia (ung: Nyugat-Dunántúl) helt vest i Ungarn. Han var den andre av tre barn, alle gutter, og begge hans brødre ble også prester. Hans fem år eldre bror László døde i 2005. Hans yngste bror József (f. 1935) er i dag (2018) pensjonert prest i Ungarn. Johannes begynte sin grunnskoleopplæring på skolen til bispedømmet Szombathely.
Høsten 1941 flyttet familien til Pécs i provinsen Baranya i regionen Sør-Transdanubia (ung: Dél-Dunántúl), og Johannes gikk fra 1941 til 1946 på et gymnas som ble drevet av cistercienserne (Ordo Cisterciensis – OCist) i Pécs. Senere gikk han på et gymnas i Szombathely som ble drevet av premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Sommeren 1948 ble alle skolene i Ungarn nasjonalisert, og han avla sine avsluttende eksamener i Zirc i provinsen Veszprém i regionen Sentral-Transdanubia (ung: Közép-Dunántúl).
Allerede som skoleelev var Johannes Brenner blitt oblat i cistercienserordenen, og i 1950 trådte han inn i novisiatet hos cistercienserne i Zirc, atten år gammel. Han tok ordensnavnet Anastasius (ung: Anasztáz). Men etter at han bare hadde vært noen få måneder i formasjon, begynte det ungarske kommunistregimet rundt oktober 1950 å stenge alle religiøse hus. Novisemesteren, p. Laurentius Sigmond (ung: Lóránt) (1911-64), forsøkte å beskytte de unge mennene som var under formasjon, så han flyttet dem fra klosteret til private leiligheter for hemmelig formasjon og skjulte møter.
Det var rundt denne perioden at bror Anastasius begynte på sine kirkelige studier mens hans formasjon foregikk via korrespondanse med p. Sigmond samt sporadiske besøk. Etter ett år i hemmelig novisiat avla han sine første løfter som cistercienser i 1951. Etter at cistercienserordenens lederskap hadde innsett at det kommunistiske diktaturet ikke ville forsvinne med det første, forsøkte de å sikre studenters fremtid ved å be om deres opptak i bispedømmenes seminarer. Johannes/Anastasius studerte først i et år som sivil student ved Det katolske akademiet i hovedstaden Budapest, men deretter trådte han inn som sekulær seminarist i presteseminaret for bispedømmet Szombathely. Da også dette seminaret i likhet med de fleste andre ble stengt av myndighetene, fullførte han sine studier fra 1952 på seminaret i Győr i provinsen Győr-Moson-Sopron i regionen Vest-Transdanubia. I 1954 gjentok han sine løfter i form av vota simplicia perpetua, for en høytidelig løfteavleggelse var ikke mulig under de herskende omstendighetene.
Brenner ble presteviet som sekularprest den 19. juni 1955 i katedralen i bispedømmet Szombathely av Sándor Kovács (1893-1972), biskop av Szombathely (1944-72). Han var da 23 år gammel.
Han feiret sin første messe i kirken St. Norbert (Szent Norbert templom). Han ble utnevnt til kapellan i sognet Rábakethely med spesielt ansvar for barn og unge. Det var et sogn som tilhørte klosteret Szentgotthárd, nær den østerrikske grensen. Til sognet tilhørte de fire landsbyene Magyarlak, Máriaújfalu, Zsida og Farkasfa. Sogneprest var dr. Ferenc Kozma, hans tidligere åndelige veileder, som ga den unge presten et godt eksempel og hjalp ham mye.
Etter oppstanden høsten 1956 og den påfølgende sovjetiske invasjonen ble Den katolske kirke i enda større grad ansett som en fiende av den kommunistiske regjeringen. P. Johannes’ arbeid med barn og unge førte til at han kom i de kommunistiske myndighetenes søkelys. Han tok seg spesielt av ministrantene og ga dem ikke bare religionsundervisning, men lekte også og drev sport med dem. Statens kirkelige kommissær ønsket å omplassere den unge presten. Etter at kommunistene kom med personlige trusler mot kapellanen, tilbød biskopen å sende ham til et annet sted. Men han svarte: «Jeg er ikke redd» og forsikret biskopen om sitt ønske om å bli værende der hvor han var. Biskopen bestemte da at p. Johannes skulle fortsette i Rábakethely. Den kirkelige kommissæren sa: «Godt, la oss se konsekvensene!» En høstkveld da p. Johannes gikk hjem fra landsbyen Farkasfa, stormet ukjente personer ut av skogen foran ham, men han unngikk dem ved dyktig manøvrering. Han kom hjem og sa: «De hadde ikke hellet med seg!»
Rundt midnatt mellom 14. og 15. desember 1957 satt han og forberedte sin preken til den 16. desember. Da banket en ung mann på sytten år, en tidligere ministrant, på døren og ba ham om besøke hans syke onkel i nabolandsbyen Zsida og gi ham de siste sakramentene. P. Johannes skjønte ikke at henvendelsen var falsk og at planen var å lokke ham i en felle. Han tok på seg korskjorte og stola og tok med seg de hellige oljer og eukaristien i sin veske. Underveis på en sti gjennom skogen til Zsida ble han angrepet flere ganger, men han løp bort. Men hans mordere ventet i bakhold ved den angivelig syke mannens hus, for de visste at p. Johannes tok sitt kall alvorlig.
Der på stien i et skogområde mellom de to landsbyene Zsida og Rábakethely (nå en del av Szentgotthárd) i provinsen Vas ble han overfalt og knivstukket 32 ganger. Han var 25 år gammel. Det har vært umulig å finne ut nøyaktig hva som skjedde den natten, det var bare snakk om noen rykter og mistanker. Men det er opplagt at det var meningen å drepe ham, ikke bare gi ham en advarsel. Folk som bodde i området, tilkalte en lege, men han var død av sine sår før legen rakk frem. Da han ble funnet død om morgenen den 15. desember, holdt han fortsatt eukaristien i sin venstre hånd. Dette gjorde at han raskt ble kalt «Den ungarske Tarcisius» etter ministrantenes skytshelgen, den hellige Tarcisius (d. ca 255), som ble steinet av en hedensk mobb mens han bar sakramentet.
Johannes Brenner ble gravlagt den 18. desember i familien Brenners krypt i den salesianske kirken St. Quirinus (Szent Kvirin templom) i Szombathely. Hans motto fra sin første messe står skrevet på hans grav: Az Istent szeretőknek minden a javukra válik («Alt tjener til det gode for dem som elsker Gud») (Rom 8,28). Myndighetene gjorde et mislykket forsøk på å spre folkemengden som samlet seg til hans begravelse, og de innså at anstrengelsene for å fjerne Brenner som et problem, hadde vist seg å være helt forgjeves. Etterforskningen ble et spill hvor alle var «mistenkt», selv sognepresten. Til slutt ble en mann ved navn Ferenc Tóka dømt til døden av distriktsdomstolen og provinsdomstolen, men han ble benådet av høyesterett. Senere ble Tibor Kóczán dømt for drapet, han som hadde hentet p. Brenner i prestegården. Senere ble det avslørt at Tibor Kóczán ble bedt av partisekretæren i landsbyen om å hente presten. Men de virkelige morderne ble aldri straffet. Etter revolusjonen i 1956 ble minst syv prester myrdet i Ungarn under mistenkelige omstendigheter som en videreføring av den sovjetiske invasjonen.
Johannes Brenner ga sitt liv for en ikke-eksisterende pasient, men egentlig var det for sitt kall, for Kristus. Men martyren kunne ikke minnes offentlig under kommunistenes styre i landet, og hans bilde ble beordret fjernet fra veggen i korridoren i presteseminaret i Györ. Etter kommunismens fal i 1989 den den første offisielle minneseremonien holdt den 13. desember 1992, da et krusifiks ble reist foran skolekapellet i Zsida, ikke langt fra stedet hvor han ble drept. Et år senere ble det bestemt at det skulle bygges et kapell nøyaktig på det stedet hvor han døde. Grunnsteinen ble lagt ned den 9. desember 1995, og kapellet «Den gode hyrde» ble vigslet av biskop István Konkoly den 25. august 1996. Ved førtiårsminnet om hans død ble en ny klokke installert i kapellet. I Den gode hyrdes kapell oppbevares som en relikvie den skitne og blodige korskjorten og stolaen han hadde på seg da han ble myrdet.
I 1981 ble et glassmaleri viet til ham i fransiskanerkirken St. Elisabeth (Szent Erzsébet templom) i hans hjemby Szombathely. Johannes Brenners yngre bror, p. József Brenner, spilte en stor rolle for å sikre at hans brors minne ikke bleknet, men at hans eksemplariske liv og martyrium ble kjent for mange. Den 16. desember 2007, i anledning femtiårsdagen for hans død, ble en statue satt opp i hans tidligere skole, det cisterciensiske gymnaset Nagy Lajos i Pécs. Samme år skrev p. István Sándor Horváth en bok om hans liv.
Informativprosessen for Johannes Brenners saligkåring ble åpnet av biskopen av Szombathely (1987-2006), István Konkoly (1930-2017), i bispedømmet Szombathely den 3. oktober 1999 og ble avsluttet den 31. juli 2008 av hans etterfølger, András Veres (2006-16), nå biskop av Győr. Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte den 14. februar 2001 det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga ham tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Kongregasjonen utstedte den 18. september 2009 dekretet som anerkjente gyldigheten av informativprosessen. Sakens Positio ble oversendt til Vatikanet i 2014. Den 8. november 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Johannes Brenners død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig», noe som åpnet for en snarlig saligkåring.
Han ble saligkåret den 1. mai 2018 i Szombathely i Ungarn. Opprinnelig skulle saligkåringen finne sted på plassen foran katedralen Vår Frue av Marias gjesting [hos Elisabeth] (ung: Sarlós Boldogasszony Székesegyház), men det store antallet påmeldte gjorde at plassen ble for liten, så i midten av april ble det bestemt at arrangementet skulle flyttes til et område rundt halvannen kilometer vest for sentrum, den såkalte «Minnesmerkehøyden» (Emlekmü-domb), ettersom bispedømmet var opptatt av at det skulle være plass til alle som ønsket å komme. Over 30 000 troende var til stede.
Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Blant koncelebrantene var den ungarske primas, erkebiskop Péter Erdő (f. 1952) av Esztergom-Budapest (2002- ), og biskopen av Szombathely (2017- ), János Székely (f. 1964). Johannes’ yngre bror József koncelebrerte også i saligkåringsmessen. Johannes Brenners minnedag er dødsdagen 15. desember.
Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, catholicnewsagency.com, martinus.hu, brennerjanos.hu, szentgotthard.hu, mindszentyalapitvany.hu, zisterzienserlexikon.de, Kathpress 13. april 2018 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. mai 2018