Den hellige Jakob Chastan (1803-1839)

43. Den hellige Jakob Honoratus Chastan (fr: Jacques-Honoré) ble født den 7. oktober 1803 i Marcoux i departementet Alpes-de-Haute-Provençe i regionen Provençe-Alpes-Côte d'Azur i det sørøstre Frankrike. Hans familie var enkle bønder og han var den eldste av åtte barn. Helt fra han var barn, hadde han en sterk lengsel etter å reise til et fjerntliggende land for å redde sjeler. Han studerte i Brusquet i 1820 før han begynte på gutteseminaret i Embrun, og han kom til presteseminaret i Digne i 1822 for å fullføre sine studier.

I 1823 begynte han på presteseminaret, og der ble hans lengsel etter å redde sjeler enda større. Til dem som tvilte på om han ville klare alle prøvelsene i et fremmed land, pleide han å svare at Gud ville gi ham mot til å bære prøvelsene og at et stykke brød og et glass vann ville være alt han trengte for å overleve. Han ble presteviet den 23. desember 1826, 23 år gammel, og han feiret sin første messe i Marcoux. Den 13. januar 1827 sluttet han seg til «Det parisiske misjonsselskap» (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes – MEP) eller Missions Etrangères de Paris og begynte på deres seminar. Allerede i april skulle han dra til Kina.

Etter prestevielsen dro han for å si farvel til sine foreldre. De viste om sønnens lengsel etter å dra utenlands, men de var overrasket over at han måtte dra så snart. Med tårer i øynene prøvde de å overtale ham til å la være, men forgjeves. Han knelte for sin mor for å få hennes velsignelse, men hun nektet og kalte ham en utakknemlig sønn. Han måtte dra hjemmefra uten et vennlig kyss fra sin mor, og han visste at det trolig var siste gang han så dem.

Den 22. april 1827 dro han til Bordeaux for å seile til Macao, og han overlot ansvaret for hans endelige destinasjon til Baroudel, advokat for MEP i Macao. Etter mange omskiftelser kom han femten måneder senere til Macao. Da han nettopp hadde gått i land, ba han om å bli sendt til Korea, men hans ønske ble ikke umiddelbart realisert. Jakob virket først i Siam (Thailand) og Malaysia, hvor han underviste på presteseminaret (Collège général) i Penang i Malaya. Fra 1828 til 1830 underviste han på full tid, og fra 1831 til april 1833 og assisterte i sognet Pulau Tikus. P. Chastan var en språkbegavelse og snakket kinesisk flytende.

Biskop Brugière kom seg aldri inn i Korea og døde i Mongolia den 20. oktober 1835. den hellige Laurentius Imbert MEP ble den 26. april 1836 utnevnt til hans etterfølger som den andre apostoliske vikar av Korea, 39 år gammel. Jakob Chastan ble endelig sendt til Korea sammen med biskop Imbert og sin medbror, den hellige Peter Maubant MEP, som hadde vært i Korea tidligere. De kom til grensen i slutten av 1836. Den hellige Paulus Jeong Ha-sang organiserte disse tre første misjonærenes hemmelige innreise i Korea over fjellene vinteren 1836/37. Dette var strengt forbudt og ble straffet med døden. De kom til Korea ved å krysse grenseelven Yalu i den mørke natten den 31. desember 1836. Den 15. januar 1837 kom de til Seoul.

Jakob Chastan studerte først språket, og deretter betrodde den apostoliske vikaren, biskop Imbert, de sørlige provinsene til Jakob Chastan og de østlige til Peter Maubant. De arbeidet i to år i dypeste hemmelighet, sto opp klokken 2.30 og holdt messer på uvanlige tider under ekstremt fattige forhold. Men antallet kristne økte så sterkt at det ikke lenger var mulig å skjule virksomheten. Det er anslått at det nå var rundt 9 000 kristne. I 1839, da anti-katolikkene igjen var på fremmarsj i politikken, gjorde informanter dem oppmerksomme på nærværet av de franske misjonærene. Dette ga støtet til en alvorlig bølge av forfølgelser.

Biskop Imbert ble arrestert den 10. august 1839 ved hjelp av svik og kastet i fengsel. Den 11. august ble han tatt med til Seoul, hvor han ble fengslet, avhørt og torturert. Der fikk han gjennomgå en straff med krumning av bena. Da dommeren innså at han ikke ville få noe ut av biskopen, fikk han ham slått med køller og sendt tilbake til fengselet. Biskop Imbert var overbevist om at forfølgelsen ville avta og konvertittene spart dersom alle misjonærer ble arrestert, så han ga Chastan og Maubant beskjed om å melde seg frivillig til koreanske myndigheter for å unngå massakre og apostasi (frafall). Han sendte dette notatet til dem:

«In extremis bonus pastor dat vitam pro ovibus; unde si nondum profecti estis, venite cum praefecto Son-kie-tsong, sed nullus christianus vos sequatur».

«Den gode hyrde setter sitt liv inn for sine får, så hvis dere ennå ikke har dratt med båt, kom med mandarinen Son-kie-tsong, men ta ingen kristen med dere».

Han ble adlydt, og de to patrene meldte seg den 6. september 1839, men først hadde de skrevet en siste rapport til Den hellige stol: katolikker: 10 000; dåp: 1 200; konfirmasjoner: 2 500; skriftemål: 4 500; kommunion: 4 000; ekteskap: 150; siste olje: 60; katekumener: 600. De tre misjonærene ble fengslet sammen. De ble utspurt i tre dager for å avsløre navnene på konvertittene og hvor de holdt til, men til ingen nytte. De ble også bedt om å fornekte Gud, noe de avviste på det sterkeste. Da torturen ikke fikk dem til å bryte sammen, ble de sendt til et annet fengsel. Deretter ble de dømt til døden.

De tre ble halshogd sammen den 21. september 1839 i Saenamteo ved elven Han i Seoul. Jakob Chastan var 36 år gammel. I henhold til skikken ble deres legemer liggende urørt i tre dager, før de ble hentet av noen kristne og gravlagt på fjellet Noku, hvor de eiendomsløse ble gravlagt. Senere ble disse restene overført til fjellet Samsongsan [Sam Syeng San] («De tre helgener»), et navn det hadde hatt lenge og henviste til buddhistiske hellige.

Den 21. oktober 1901 ble deres grav åpnet og biskopens levninger ble funnet godt bevart, men blandet med levningene av Maubant og Chastan. De ble flyttet til seminaret i Ryong-san, men den 2. november 1901 ble de overført til krypten i katedralen Myeongdong eller Jomfru Maria av Den uplettede unnfangelse i Jung-gu i Seoul, katedral for erkebiskopen av Seoul, og der hviler de fortsatt. I årene mellom 1839 og 1847 falt til sammen 81 katolikker som ofre for denne kristenforfølgelsen. Martyrhallen i MEPs seminar har noen kluter som ble brukt i begravelsen. Dekretet som åpnet deres helligkåringssak, er datert den 24. september 1857.

Jakob var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september. De tre franske misjonærene hadde tidligere minnedag den 21. september.