Den salige Jordan Forzaté (1158-1248)

Den salige Jordan Forzaté (Forzatei) (it: Giordano; lat: Jordanus, Iordanus) ble født i 1158 i Padova i regionen Veneto i Nord-Italia. Han tilhørte den berømte italienske familien Forzaté Transelgardi. Hans fromme sinn trakk ham mot ordenslivet, og som sekstenåring flyktet han natten til den 4. mars 1174 skremt fra den rasende brannen som ødela tre fjerdedeler av byen og søkte tilflukt i det lille klosteret San Benedetto Novelli utenfor byen.

Dette klosteret tilhørte kamaldulenserordenen (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium – OSBCam), og han trådte inn i ordenen. Rundt tyve år senere ble han prior i dette klosteret, om lag 35 år gammel. I 1195 ledet han byggearbeidene da klosteret ble rekonstruert i to seksjoner atskilt av høye murer, en seksjon for munkene og den andre for nonnene. I midten lå kirken som ble brukt til begge grenenes religiøse funksjoner. På 1200- og 1300-tallet var det i bispedømmet Padova tyve doble benediktinerklostre.

Det sies at da arbeidet var ferdig, plantet prior Jordan midt på den gårdsplassen som var reservert for nonnene, sin stav, som han brukte til å trekke opp omrisset av klosteret på bakken. Den tørre stokken spiret og ble en kraftig plante med blader og frukt som hadde mirakuløse egenskaper. Med tiden når det døde et medlem av familien Forzaté, visnet en gren, og planten døde fullstendig da den siste etterkommeren døde. Senere kom det nye spirer på stammen. Den 2. desember 1811, da klosteret ble stengt, ble det mirakuløse treet overført til hagen til Capodilista, en sidegren av familien Forzaté.

Jordan grunnla flere klostre inkludert San Bernardino Novello i Padova og Santa Justina. Som medlem av senatet i byen hadde den lærde ordensmannen i mange år stor innflytelse på det politiske liv i Padova, og han går inn i historien som grunnlegger av det østlombardiske byforbundet. Også pavene kalte ham stadig til seg som rådgiver. Han var delegat fra pave Innocent III (1198-1216) og Gregor IX (1227-41) i ulike oppdrag til biskopene i byene i Veneto og apostolisk visitator til klostrene i disse bispedømmene. Han var tilstede som konsulent for byen Padova og ved valget av den nye biskopen i 1229.

Pave Innocent III tilbød ham den 7. juni 1211 å bli biskop av Ferrara etter at Ugoccione av Pisa døde, men Jordan takket nei til fordel for sitt intense engasjement for det religiøse og sivile liv i Padova. I 1216 forhandlet Jordan fred mellom Treviso og Belluno som delegat fra pave Honorius III (1216-27), og han var også megler mellom Ezzelino da Romano og ordfører Rambertino i Verona, som møttes i bispegården i Padova. I 1234 forhandlet han sammen med biskopen av Treviso fred mellom Padova og Treviso, og etter en stund også mellom Padova og Vicenza. Etter at den hellige Antonius av Padova (1195-1231) døde i 1231, fikk Jordan i oppdrag sammen med andre ærverdige personer å sette i gang prosessen for undersøkelsen av den store ordensbrorens liv og mirakler. I helligkåringsprosessen for den Antonius medvirket Jordan som eksaminator. Han var også blant annet åndelig veileder for den salige Beatrix d’Este (I) (ca 1200-26).

Rivaliseringen mellom byene i Veneto kulminerte med at Verona og Vicenza falt i hendene på den grusomme Ezzelino da Romano, og til tross for Jordans innsats for å unngå det, ble selv Padova okkupert av grev Ezzelino III da Romano den 25. februar 1237. Dette skjedde etter at troppene til Staufer-keiseren Fredrik II Barbarossa (1212-50; keiser fra 1220) hadde seiret i 1236. Jordan benyttet anledningen til å forlate klosteret San Benedetto og trakk seg tilbake til sin fars slott Montemerlo.

Men Jordan, som hadde stått på pavens side, ble tatt til fange og fengslet av den keisertro og tyranniske Ezzelino kort etter at han erobret byen i 1237, og han satt i fengsel i tre år i Castello San Zenone et stykke fra Bassano del Grappa i Treviso, til tross for forbønn fra biskopen av Padova, prestene, munkene og mange borgere. Etter to år ønsket keiser Fredrik II, som befant seg i Vicenza, i 1239 å treffe Jordan, så han fikk ham løslatt. Deretter overlot keiseren Jordan i patriarken av Aquileias varetekt.

Men der følte prioren seg ikke trygg, så han flyktet til cistercienserklosteret Celestia ved Venezia, hvor han ble værende i ni år frem til sin død den 7. august 1248, nitti år gammel. Hans levninger ble i 1260 brakt tilbake til Padova, hvor Ezzelinos styre var over og Padova var i full restaurering. Han ble gravlagt i kirken San Benedetto, og Jordan, som mens han levde var blitt betraktet som Pater Paduae, ble et symbol på den gjenopprettede friheten.

I Padova begynte folket snart å ære ham som en helgen, og i 1300 hadde han et eget alter. Halvannet århundre senere følte man behov for at den folkelige kulten ble ratifisert av bispedømmets ordinarius, og i 1470 ble det utnevnt en komité som fikk i oppdrag å be biskopen av Padova, Jacopo Zeno, om å undersøke de miraklene som hadde skjedd ved Jordans grav. Da miraklene på hans forbønn fortsatte, ble kulten mer og mer intensivert. Den 15. januar 1766 søkte nonnene i San Benedetto Rituskongregasjonen om dispensasjon for å resitere officiet for ham og feire en messe på hans festdag, og dette ble innvilget. Den 18. mai 1767 approberte pave Klemens XIII (1758-69) hans fest, og i 1769 utvidet han denne tillatelsen til hele bispedømmet. Pave Klemens XIV (1769-74) skal ha stadfestet hans kult den 6. september 1769. Dette nevnes imidlertid ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle hellig- og saligkåringer mellom 1588 og 1999.

Etter at klosteret ble opphevet i 1811, ble Jordans relikvier først flyttet til katedralen Santa Maria Assunta ved piazza Duomo i Padova, og deretter den 9. november 1952 til sognekirken San Benedetto. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium (2004) er dødsdagen 7. august.

Venétiis, beáti Iordáni Forzaté, abbátis, qui Patávii monasteriórum fundátor fuit et, cum pátriæ ruínam omni conátu suo avértere non posset, religiosíssimus exsul, honestáte, morum probiáte et sciéntia clarus, pie in Dómino obdormívit.

I Venezia, den salige Jordan Forzaté, abbed, som var grunnleggeren av klosteret i Padova, men til tross for hans innsats var han ute av stand til å unngå sitt lands ruin. I sitt fromme eksil sovnet han inn i Herrens fred og etterlot et eksempel på ærlighet, moralsk integritet og kunnskap.

Jordan feires blant annet i Padova, Treviso og Praglia. Han kalles også Jordan av Padova. I Padova feires han den 13. august.

Kilder: Benedictines, Schauber/Schindler, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, nominis.cef.fr, es.catholic.net, zeno.org, hagiopedia.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. august 2017