Den salige John Sandys (~1552-1586)

En av Åttifem salige martyrer fra England, Skottland og Wales

Den salige John Sandys (eller Sandes) ble født rundt 1552 i England, trolig i grevskapet Lancashire, men muligens i bispedømmet Chester i grevskapet Cheshire. Han fikk sin utdannelse ved Oriel College i Oxford, hvor han den 3. mars 1573 tok graden B.A. (Bachelor of Arts). Registrene i Det engelske kollegiet i Roma («The Venerabile»), sier at han var ‘John Sandes, en fattig akademiker ved Oriel College i Oxford’ som mottok en gave på 10 shilling etter søknad til Sir Thomas Hesketh den 28. mars 1573. Senere ble han utnevnt til lærer for barna til Sir William Winter i Lydney i Gloucestershire, som var admiral og senere kjempet mot Den spanske armada i 1588.

John ble omvendt til katolisismen, og i 1583 dro han utenlands for å studere til prest. Den 4. juni 1583 kom han til Reims i Frankrike, hvor det engelske kollegiet i Douai i Flandern midlertidig var flyttet mellom 1578 og 1593. Han ble presteviet den 31. mars 1584 i kapellet for Det hellige kors i katedralen i Reims av kardinalerkebiskop Louis de Guise av Reims (1555-88) som såkalt seminarprest, det vil si en sekularprest som var utdannet og presteviet i utlandet for tjeneste i England. Han ble presteviet sammen med tretti andre engelskmenn, inkludert de salige Christopher Wharton, Robert Anderton, William Thomson, Hugh Taylor, Thurstan Hunt og Edward Burden.

Den 2. oktober 1584 ble han sendt til den engelske misjonen. Han besøkte gamle venner i Gloucestershire forkledd som legmann, og til slutt bodde han i huset til den anglikanske prosten i Lydney, som var en gammel venn. Men noen av prostens fiender hadde gjenkjent Sandys og angitt ham sommeren 1586. På denne måten håpet de å diskreditere prosten og få ham avsatt. Prosten sa at han ikke visste noe om Sandys prestevielse, men at han bare kjente ham som en ærlig gentleman i Sir William Winters husholdning.

Prosten ble frikjent, men Sandys ble i assiserettens sesjon i Gloucester dømt til døden etter den strenge loven som parlamentet vedtok i 1585, The Act Against Jesuits, Seminary Priests and Other Suchlike Disobedient Subjects (27 Elizabeth cap 2). Den definerte det som høyforræderi å bli presteviet i utlandet og deretter komme tilbake til England for å gjøre prestetjeneste. Prostens fiender skal ha besøkt John i fengselet og bedt om unnskyldning, siden de bare hadde ønsket å hevne seg på prosten (noe kilden ikke finner merkelig).

Biskop Richard Challoner (1691-1781), apostolisk vikar av London-distriktet (1758-81), sier i Memoirs of Missionary Priests (1741-42) at John Sandys ble henrettet den 11. august 1586 i Gloucester. Men noen kilder, inkludert Det engelske kollegiet i Roma, hevder at han døde i mars 1587 sammen med den salige Stephen Rowsham.

Han ble henrettet ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered», 34 år gammel. Dommerne kunne ikke finne noen bøddel, så de leide en fyr som svertet ansiktet for å unngå å bli gjenkjent. Han hadde den eneste tilgjengelige kniven, som var sløv, rusten og hakkete. John ble skåret ned mens han fortsatt var i live og ved full bevissthet, og han hadde en fryktelig kamp med bøddelen. Men hans siste ord var en bønn for sine forfølgere. Forestillingen var så brutal at året etter insisterte folkemengden på at den salige Stephen Rowsham skulle få henge til han var død før slaktingen begynte.

Den 10. november 1986 undertegnet den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente 85 reformasjonsmartyrers død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

John ble saligkåret den 22. november 1987 av pave Johannes Paul II som en av Åttifem martyrer av England, Skottland og Wales eller gruppen «Den salige George Haydock og hans 84 ledsagere». Hans minnedag var tidligere dødsdagen 11. august, men siden den nye kalenderen for England og Wales ble godkjent av Vatikanet i 2000, har de hellige og salige martyrene fra reformasjonsperioden vært feiret sammen den 4. mai som «The English Martyrs». Denne datoen faller sammen med den anglikanske Church of Englands feiring av «English Saints and Martyrs of the Reformation Era».