Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Den salige Johanna av Signa (~1245-1307)

Den salige Johanna (it: Giovanna) ble født rundt 1245 i Signa, en landsby ved elva Arno nær Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. I en latinsk biografi som ble skrevet rundt 1390, knyttes det et stort antall mirakelberetninger til henne, men ellers er det ikke mye som er kjent om henne. Hun kom fra en bondefamilie, og allerede i tidlig alder ble hun sendt ut for å passe sauene og geitene. Hun benyttet seg av de lange timene de tilbrakte ute på markene, og hun pleide å samle andre gjetere rundt seg og tale til dem i et enkelt språk om troens sannheter. Mange ble overbevist, like mye av hennes eksempel som av hennes ord, og noen så det overnaturlige ved hennes evne til å holde seg tørr i regnvær, selv om dette trolig hadde den enkle forklaring at hun søkte ly under trær med tett løvverk.

Da hun var rundt 23 år, muligens inspirert av det hun hadde hørt om den hellige Verdiana av Castelfiorentino, som døde omtrent samtidig med at hun ble født, dro Johanna for å leve som eremitt og inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si innemurt nonne, ved breddene av Arno. I de neste 40 årene ønsket hun alle velkommen, og det var mange som kom fra de omliggende områdene for å konsultere henne eller for å bli helbredet for sine sykdommer, og hun hadde stort ry for mirakler.

Hun var muligens fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF), men også Vallombrosanerne (Congregatio Vallis Umbrosae Ordinis Sancti Benedicti – CVUOSB) hevder at hun var tertiar hos dem. I tillegg mener både augustinerne (Ordo Sancti Augustini – OSA) og karmelittene (Ordo Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCarm) at hun hadde en forbindelse til dem. Men Bollandistene inntar det standpunkt at det finnes utilstrekkelig bevis for å knytte henne til noen orden. Heller ikke Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum oppgir noen ordenstilknytning.

Hun døde den 9. november 1307 i Signa. Det oppsto en kult straks etter hennes død, og den ble kraftig forsterket i 1348, da et plutselig opphør av en epidemi ble tilskrevet hennes forbønn. Hun ble saligkåret den 21. september 1798 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Pius VI (1775-99). Hennes minnedag er 17. november.