| Tre bulgarske martyrer saligkåret 26. mai 2002; f.v. Josafat Sjisjkov, Kamen Vitsjev og Pavel Djidjov |
Den salige Josafat ble født som Rober Matej Sjisjkov (Chichkov, Siskov, Shishkov, Schischkow) den 9. februar 1884 i Plovdiv (da Filippopolis) i Bulgaria. Han kom fra en stor familie av nidkjære katolikker av latinsk ritus. I en alder av ni år begynte han i september 1893 på skolen i Kara-Agatch ved Odrin. Der gikk han til 1899.
Den 29. april 1900, bare 16 år gammel, trådte han inn som aspirant i kongregasjonen assumpsjonistene (Congregatio Augustinianorum ab Assumptione – AA) i Fanarachi i Tyrkia. Der fikk han ordensnavnet Josafat, som han senere var kjent under. Assumpsjonistene ble grunnlagt av p. Emmanuel d'Alzon i Frankrike i 1845. De kom til Bulgaria i 1863 etter anmodning fra den salige pave Pius IX (1846-78), for å fremme forbindelsene med den bulgarsk-ortodokse kirken. Bulgaria var da fortsatt under tyrkisk okkupasjon.
I 19101 ble han lærer i Kara-Agatch og i 1902 i Varna, hvor han dirigerte kollegiets orkester og skrev artikler for bulgarske magasiner. I 1904 ble Josafat sendt til Leuven/Louvain (Löwen) i Belgia for å fortsette sine studier i filosofi og teologi. Den 11. juli 1909 ble han viet til prest av latinsk ritus i Malines i Belgia. Fra 1914 til 1919, under Første verdenskrig, underviste han på kollegiet St. Augustin i Plovdiv og deretter på kollegiet St. Mikael i Varna. I juli 1929 ble han utnevnt til direktør for gutteseminaret Ss Kyril og Methodios i byen Jambol, hvor det var studenter av både bysantinsk og latinsk ritus. Han var også sogneprest for det latinske sognet i Jambol og kapellan for Oblatsøstrene av Assumpsjonen.
Josafat var åpen for tekniske nyvinninger, og han var den første i Jambol som eide en skrivemaskin med kyrilliske bokstaver. Han brukte også kino i oppdragelsen av studentene og organiserte kvelder for ungdommen, som takket være ham for første gang kunne lytte til en grammofon. Han vakte også oppsikt for sine moderne pedagogiske metoder.
En venn av seminaret var Msgr Angelo Giuseppe Roncalli, som på den tiden var apostolisk visitator (pavelig representant) i Bulgaria og senere ble den hellige pave Johannes XXIII (1958-63). Josafat inviterte ham til å visitere seminaret, og Roncalli forble en beundrer av den aktiviteten som ble drevet der og en venn av p. Josafat.
I 1937 ble Josafat provinsialsuperior for Varna, hvor han ble til slutten av Andre verdenskrig. Den 9. september 1944 ble Bulgaria frigjort av Sovjetunionen. Kongedømmet ble avskaffet og Georgij Dimitrov, den berømte tidligere presidenten for Den kommunistiske internasjonale, ble landets president. Kommunistregimet ble stadig mer resolutt i sitt arbeid for å tvinge Den katolske kirke inn i den pro-kommunistiske nasjonalkirkelige fold. Dersom det ikke gikk, ville de knuse Kirken. I 1949 ble alle utenlandske prester og søstre utvist, kirkelig eiendom og institusjoner ble konfiskert, religiøse ordener ble oppløst og deres medlemmer spredt.
Da de utenlandske prestene ble utvist, ble Josafat utnevnt til sogneprest i Varna. I 1950-51 økte forfølgelsene, og de nådde et høydepunkt i 1952, da kommunistene arresterte en rekke legfolk og ordensfolk og førti prester, som var over halvparten av dem som virket i landet. Blant de arresterte var begge de katolske biskoper i landet. Josafat var arrestert allerede i desember 1951. I nesten ett år visste assumpsjonistene ingenting om sin medbrors skjebne før den 20. september 1952, da avisene på sine førstesider presenterte anklagene mot 40 personer, som angivelig skulle være spioner for den franske etterretningstjenesten og Vatikanet. Josafat Sjisjkov sto på listen som «en av de eldste spionene».
En skueprosess ble gjennomført fra 29. september til 3. oktober mot de to biskopene, 26 andre prester, en ordenssøster, to redaktører av kirkeavisen Istina og ti ortodokse «medskyldige». Rettssaken endte med at den salige biskop Eugenius Bossilkov ble dømt til døden, det samme ble kapusinersuperioren Fortunato Bakalski og de tre assumpsjonistpatrene Kamen Vitsjev, Pavel Djidjov og Josafat Sjisjkov. Biskop Ivan Romanov av Plovdiv ble dømt til 12 års fengsel, men døde i fengselet. P. Fortunato Bakalski OFMCap døde den 10. november 1952 av «lungebetennelse».
Biskop Bossilkov ble saligkåret av pave Johannes Paul II (1978-2005) den 15. mars 1998. Han var den første saligkårede bulgareren og den første saligkårede martyren for kommunistiske forfølgelser i øst etter den salige biskop Vilmos Apor av Györ i Ungarn (saligkåret i 1997), som ble drept av en sovjetisk offiser under frigjøringen av Ungarn i 1945. I 1999 rehabiliterte den bulgarske høyesterett biskop Bossilkov offisielt.
Den 23. april 2002 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Josafat Sjisjkovs, Kamen Vitsjevs og Pavel Djidjovs død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De tre assumpsjonistpatrene ble saligkåret den 26. mai 2002 under pavens besøk i Bulgaria. Deres minnedag er dødsdagen 11. november.