Den salige Kamen Vitsjev (1893-1952)

Den salige Kamen ble født som Petâr Vitsjev (Vicev, Vichev, Witschew) den 23. mai 1893 i landsbyen Strem i bispedømmet Trakia i regionen Burgas i Bulgaria. Han kom fra en familie av bysantinsk ritus og fikk sin første utdannelse i Strem. I 1903 ble han opptatt ved latinskolen Kara-Agatch i Adrianopoli, hvor han gikk til 1907. Da flyttet han til Phanaraki i utkanten av Istanbul, hvor han ble til 1909.

Den 8. september 1910 begynte han som 17-åring som aspirant i kongregasjonen assumpsjonistene (Congregatio Augustinianorum ab Assumptione – AA) i den lille byen Gemp ved Leuven/Louvain (Löwen) i Belgia. I denne perioden tok han ordensnavnet Kamen, som han er kjent under. Assumpsjonistene ble grunnlagt av p. Emmanuel d'Alzon i Frankrike i 1845. De kom til Bulgaria i 1863 etter anmodning fra den salige pave Pius IX (1846-78), for å fremme forbindelsene med den bulgarsk-ortodokse kirken. Bulgaria var da fortsatt under tyrkisk okkupasjon.

Kamen avla sine løfter i 1912 i Limperzberg. Samme år begynte han på sine teologistudier i Leuven, hvor han studerte til sommeren 1918. Da ble han sendt for å undervise på seminaret St. Augustin i Plovdiv i Bulgaria og senere på gutteseminaret Kum-Kapu i Istanbul. I 1920 vendte han tilbake til Leuven for å fullføre sine studier, og året etter ble han utnevnt til professor i teologi i Kadiköy (en forstad til Istanbul), hvor han underviste til 1925. Den 22. desember 1921 ble han viet til prest av bysantinsk ritus i Kadiköy.

I 1927 dro han til Roma og Strasbourg for å fortsette studiene, og i 1929 tok han doktorgraden i teologi ved universitetet i Strasbourg. Deretter ble han i 1930 utnevnt til universitetsprofessor i filosofi ved kollegiet St. Augustin i Plovdiv. Ofte ble han invitert til å holde forelesninger for ungdommen og for det offentlige publikum. Han var medarbeider i avisen Veritas og i tidsskriftet «Bysantinske undersøkelser». Han ble senere provinsial og superior for seminaret. Han hadde en temmelig strikt natur og styrte med autoritet, men studentene hadde en dyp respekt for ham. Han gjorde mye for økumenikken og interreligiøs dialog, og han ønsket velkommen til skolen alle troende: ortodokse, katolikker, armenere, jøder og muslimer bodde sammen i perfekt harmoni.

Den 9. september 1944 ble Bulgaria frigjort av Sovjetunionen. Kongedømmet ble avskaffet og Georgij Dimitrov, den berømte tidligere presidenten for Den kommunistiske internasjonale, ble landets president. Kommunistregimet ble stadig mer resolutt i sitt arbeid for å tvinge Den katolske kirke inn i den pro-kommunistiske nasjonalkirkelige fold. Dersom det ikke gikk, ville de knuse Kirken. Den 2. august 1948 stengte kommunistene kollegiet St. Augustin og p. Kamen ble utnevnt til superior for seminaret i Plovdiv. I 1949 ble alle utenlandske prester og søstre utvist, kirkelig eiendom og institusjoner ble konfiskert, religiøse ordener ble oppløst og deres medlemmer spredt. P. Kamen ble da utnevnt til provinsialvikar for de bulgarske assumpsjonistene. Det var tyve av dem som bemannet fem sogn av østlig ritus og fire latinske sogn.

I 1950-51 økte forfølgelsene, og de nådde et høydepunkt i 1952, da kommunistene arresterte en rekke legfolk og ordensfolk og førti prester, som var over halvparten av dem som virket i landet. Blant de arresterte var begge de katolske biskoper i landet. Den 4. juli 1952 ble Kamen Vitsjev arrestert og anklaget for å være leder for den katolske spionasjen som opererte mot statens sikkerhet. Mer hørte man ikke om ham før den 20. september 1952, da avisene på sine førstesider presenterte anklagene mot 40 personer, som angivelig skulle være spioner for den franske etterretningstjenesten og Vatikanet. Kamen Vitsjev sto på listen som hovedorganisator av denne spionasjen.

En skueprosess ble gjennomført fra 29. september til 3. oktober mot de to biskopene, 26 andre prester, en ordenssøster, to redaktører av kirkeavisen Istina og ti ortodokse «medskyldige». Rettssaken endte med at den salige biskop Eugenius Bossilkov ble dømt til døden, det samme ble kapusinersuperioren Fortunato Bakalski og de tre assumpsjonistpatrene Kamen Vitsjev, Pavel Djidjov og Josafat Sjisjkov. Biskop Ivan Romanov av Plovdiv ble dømt til 12 års fengsel, men døde i fengselet. P. Fortunato Bakalski OFMCap døde den 10. november 1952 av «lungebetennelse».

Biskop Bossilkov ble saligkåret av pave Johannes Paul II (1978-2005) den 15. mars 1998. Han var den første saligkårede bulgareren og den første saligkårede martyren for kommunistiske forfølgelser i øst etter den salige biskop Vilmos Apor av Györ i Ungarn (saligkåret i 1997), som ble drept av en sovjetisk offiser under frigjøringen av Ungarn i 1945. I 1999 rehabiliterte den bulgarske høyesterett biskop Bossilkov offisielt.

Den 23. april 2002 undertegnet pave Johannes Paul II dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Josafat Sjisjkovs, Kamen Vitsjevs og Pavel Djidjovs død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De tre assumpsjonistpatrene ble saligkåret den 26. mai 2002 under pavens besøk i Bulgaria. Deres minnedag er dødsdagen 11. november.