Den salige Klemens Septyckyj (1869-1951)

Den salige Klemens Septyckyj [Sheptytsky] (Klymentij) ble født den 17. november 1869 i landsbyen Prylbychi i oblast (distriktet) Yavoriv i Vest-Ukraina. Han tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet og var yngre bror av metropolitt Andreas Septyckyj [Sheptytsky] (Andrij), som ledet den ukrainsk-katolske Kirke fra 1901 til sin død i 1944. Klemens studerte jus i München og Paris og tok doktorgraden ved universitetet i Kraków. Han var legat for det østerrikske parlamentet og medlem av nasjonalrådet.

I 1911 ga den 42-årige Klemens opp sin suksessfulle verdslige karriere og trådte inn i klosteret St. Theodor Studitten (av Studion), et «sent kall». Studittene (Monachi e Regula Studitarum [Monaca Studiti Ucraini] – MSU) er en av de tre tradisjonelle bysantinske (gresk-katolske; «unerte») munkeordenene ved siden av basilianerne og redemptoristene av bysantinsk ritus.

Klemens fikk sin teologiske utdannelse i Innsbruck, og den 28. august 1915 ble han presteviet. I en lang periode var han hegumen (prior) for studittenes kloster i Univ, og i 1944 ble han arkimandritt (abbed). Under Andre verdenskrig ga han asyl til forfulgte jøder. Den 5. juni 1947 ble han arrestert av agenter fra NKVD (forløperen til KGB) og dømt til 8 års tvangsarbeid. Han døde som martyr for sin tros skyld den 1. mai 1951 i det strenge fengslet i Vladimir i Russland.

Den 24. april 2001 ble dekretet som anerkjente hans og andre ukraineres martyrium (gruppen den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere) promulgert i Vatikanet av Helligkåringskongregasjonen i nærvær av pave Johannes Paul II (1978-2005). Dermed fikk de tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og veien til saligkåring var åpnet. Gruppen består av åtte biskoper, seks sekularprester, syv ordensprester, tre ordenssøstre og en legmann.

De ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Deres minnedag er 2. april, Nikolas Carneckyjs dødsdag. Samtidig ble to andre gresk-katolske ukrainere, en rutensk biskop og to latinske katolikker også saligkåret.