Den hellige Kristina fra Tyros i F,nikia (nå Sûr i Libanon) er trolig en rent legendarisk skikkelse, for bevisene for hennes eksistens er ikke tilfredsstillende. Men hennes historie er kjent fra noen gamle greske tekster, blant dem en papyrus fra 400-tallet.
Legenden forteller at Kristinas far Urbanus var guvern,r i byen Tyros og provinsen omkring, og i denne stillingen hadde han ansvaret for å bevare den offisielle hedenske religionen. Kristina ble selvf,lgelig også oppdratt som hedning. Men da hun var 12 år, var hennes dyder så store at faren fryktet at hun kunne komme til å konvertere til kristendommen, så han låste henne inne i et tårn sammen med to tjenere. Imidlertid var en av tjenerne kristen, og hun underviste Kristina i troen, og senere var det en prest som d,pte henne i hemmelighet.
Da Urbanus h,rte dette, ga han datteren ordre om å avsverge den kristne tro og vende tilbake til tilbedelsen av avgudsbilder. Han forsto ikke treenighetens natur, så han sa: «Du tjener jo allerede tre guder, så hvorfor kan du ikke også tjene keiserrikets guder?» Kristina nektet, og da ble hennes to tjenere erstattet av tolv unge kvinner fra de h,yeste lag i samfunnet. Men det varte ikke lenge f,r Kristina hadde omvendt dem alle sammen, og de ble alle d,pt i hemmelighet. En kveld unnslapp de alle fra tårnet og skamferte statuer av Jupiter, Apollo og Venus.
Urbanus' raseri var så stort at han straks fikk Kristina fengslet og utsatte henne for grusomme straffemåter. Da han skj,nte at hun likevel sto fast i sin tro, ga han ordre til at hun skulle kastes på et stort bål, men flammene skadet henne ikke. Dette var bare den f,rste av en lang rekke torturmåter og mirakul,se redninger. En stor stein ble bundet rundt halsen på henne og hun ble kastet i en innsj,, men steinen nektet å synke. Da ble hun tatt med tilbake til cellen i fengslet, og den natten bestemte Urbanus at hun skulle halshogges, men neste morgen var han d,d.
Den nye prefekten pr,vde f,rst å overtale Kristina til å avsverge Gud, men hadde like lite hell som Urbanus. Hun ble hudflettet av soldater og kastet i en kjele med kokende olje og svovel, men nok en gang var hun like uskadd. De hedenske prestene beskyldte henne for å praktisere svart magi, og hun ble brakt for statuen av Apollo i tempelet. Hun var så sikker på kraften i sin tro at hun ga statuen ordre om å komme ned fra pidestallen og å gå 15 skritt ut av tempelet, og statuen adl,d henne straks.
En tredje prefekt ga henne ordre om å brenne r,kelse for gudebildene, men han ble m,tt med den samme motstand. Denne gangen ble Kristina kastet i en ovn som var varmet opp til den var hvitgl,dende. D,ren ble lukket bak henne, og i fem dager ble ovnen holdt gl,dende varm, men da d,ren ble åpnet, ble hun funnet like hel og uskadd. Deretter ble hun utsatt for giftige slanger, men i stedet for å bite henne, snodde de seg kj¿rlig rundt halsen og f,ttene hennes. Da den hedenske presten fors,kte å hisse dem opp, vendte de seg mot ham og bet ham til d,de. Men etter å ha roet ned den panikkslagne folkemengden og lagt slangene tilbake i sekkene, vekket Kristina ham tilbake til livet.
Til slutt gjorde Gud slutt på hennes pr,velser. Hun ble tatt med til en arena, og der ble tungen, som så ofte hadde bekjent hennes tro, skåret ut, og deretter ble hun skutt til d,de med piler.
Kristinas legende ser ut til å v¿re en sammensmelting av legendene om de hellige Barbara, Katarina av Alexandria og Ursula. Hennes legende ble også eksportert til Vestkirken og tilpasset lokale forhold, og hun ble til den hellige Kristina som ble ¿ret som jomfrumartyr ved Bolsenasj,en i Latium (Lazio) i Italia. Begge legendene beretter om gjennomlevde lidelser og overnaturlige hendelser, men er uten historisk verdi. Imidlertid er det sannsynlig at det er Kristina av Tyros som er oppdiktet, mens Kristina av Bolsena virkelig har levd, riktignok under et annet navn. Butler's Lives of the Saints skriver at den vestlige Kristina d,de på ,ya Tyro i Bolsenasj,en, noe som kan forklare sammenblandingen.
Kristina av Tyros feires den 24. juli både i ,st og i vest, og det er samme dag som Kristina av Bolsena. I malerier fra 1400- og 1500-tallet av Cranach og Paul Veronese er hennes attributter en m,llestein, et hjul, tenger og piler.