Den hellige Lasrén Mac Feradaig (Laisrén, Laisrán) ble født på 500-tallet i Irland. Han var sønn av en fetter av den hellige Kolumba av Iona og ble munk på Iona under sin slektning.
Lasrén opptrer sammen med en annen slektning av Kolumba, hans hellige fetter Baithin, og en annen av grunnleggerens nære slektninger og opprinnelige ledsagere, hans hellige onkel Ernan, i den hellige Adomnán av Ionas berømte biografi om abbed Kolumba av Iona, Vita Columbae, som en indre sirkel av betrodde løytnanter og rådgivere. Baithin var prior for datterklosteret Mag-lunge (Mag Luinge, Campus Lunge) på Tiree i Indre Hebridene i Skottland, mens Ernan var prior for et annet datterhus på Hebridene, på den uidentifiserte øya «Hinba».
Adomnáns biografi beskriver ikke Lasrén som like nær Kolumba som Baithin. Kolumba utnevnte Lasrén til prior for det klosteret han grunnla i Durrow (Dair-magh) i grevskapet Offaly i provinsen Leinster, trolig mellom 585 og Kolumbas død i 597. Den eneste historien i Adomnáns biografi som involverer Lasrén i noen grad, forteller at han som superior for kommuniteten i Durrow overanstrengte munkene da de reiste en stor bygning. Kolumba så dette i en visjon, og han ble svært bedrøvet inntil Lasrén ga munkene ordre om å stanse arbeidet, spise et måltid og hvile så lenge det dårlige været varte. Kolumba sluttet da å gråte, og i sin glede velsignet han Lasrén som «munkenes trøster».1 Siden Adomnán vanligvis modellerte Kolumbas velsignelser på velsignelser fra Det gamle testamente, er historien sannsynligvis ment å innebære at Lasrén var utpekt av Kolumba til å etterfølge ham i fremtiden. Sannsynligvis innebærer historien også at han ble husket på Iona som en vennlig abbed.
Da Kolumba døde den 9. juni 597, overtok hans fetter og betrodde medarbeider Baithin som abbed. Men han levde bare ett eller to år før han døde, også på en 9. juni, og Lasrén ble valgt til kommunitetens tredje abbed. Han hadde imidlertid heller ikke embetet særlig lenge, for han døde allerede i 605, angivelig den 16. september.
- 1
- Adomnán, Vita Columbae, 1.29