Den hellige Lucia Kim Nusia (1818-1839)

En av de 103 Korea-martyrene.

34. Den hellige Lucia Kim Nusia ble født i 1818 i Gangcheon i Seoul i Sør-Korea. Hun var en sjarmerende ung kvinne mer talent, mot og yndighet. Da hennes foreldre døde, måtte hun selge alt hun eide for å betale utgiftene til begravelsene. Etter det bodde hun hos en katolsk familie, og hun avla løfte om evig jomfruelighet.

Da forfølgelsene brøt ut, var Lucia medlem av en gruppe på fire fromme kvinner, som i tillegg til henne besto av de hellige Marta Kim Seong-im, Magdalena Yi Yeong-heui og Teresa Yi Mae-im. Lucia var den yngste, men hun var gruppens leder. En dag de var sammen, snakket de om forfølgelsene, de modige martyrene og lykken i himmelen. De ble så dypt grepet av Guds kjærlighet at de alle bestemte seg for å melde seg selv til myndighetene for å bekjenne sin tro. I slutten av mars eller begynnelsen av april 1829 gikk disse modige kvinnene til politistasjonen og ba politiet om å sette dem i fengsel ettersom de var katolikker. Til de vantro politimennene viste de frem sine rosenkranser. Politiet kastet dem i fengsel.

Politisjefen forhørte dem og ba dem om å fornekte Gud, og da de nektet, ble de gjentatte ganger alvorlig torturert. De tapre kvinnene ble sendt til en høyere rett, hvor de ble forhørt igjen. Politisjefen torturerte dem enda mer grusomt enn andre for å straffe dem for å ha meldt seg selv. Men de ga ikke etter og ble til slutt dømt til døden.

Lucia mistet aldri fatningen under avhør og tortur. Forhørslederen lovte å spare hennes liv dersom hun fornektet sin Gud, men hun spurte bare hvordan hun kunne fornekte sin konge og far? Hun sa at hun var redd for å dø, men ville heller dø enn å fornekte Herren. Hun ble spurt hvorfor hun ikke var gift, men svarte at det var ikke uvanlig for en ung kvinne rundt tyve år gammel. Lang tids overtalelse og tortur fra politisjefen svekket henne ikke. Bødlene som så hennes fatning, mente at hun kunne ha vært besatt av en ånd.

Lucia og andre kvinner måtte lide sult, tørst og andre prøvelser i fengselet i flere uker selv etter at de var dømt til døden. Lucia hadde et vakkert hår, men hadde klipt det av og solgt det. For pengene kjøpte hun noe mat, som hun delte med de andre innsatte. Lucia skrev et brev til en venn og beskrev hvor glad hun var over å bli dømt til døden etter alvorlig tortur og smerte.

I henhold til myndighetens registre (protokollen Sungjongwon) led Lucia martyrdøden ved å bli halshogd den 20. juli 1839 utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul sammen med syv andre katolikker, nemlig Marta, Magdalena og Teresa, samt de hellige Rosa Kim No-sa, Anna Kim Jang-geum, Maria Weon Gwi-im og Johannes Baptist Yi Gwang-nyeol. Lucia var 21 år gammel.

Lucia var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.