Den hellige Magdalena av Nagasaki (~1610-1634)

Den hellige Magdalena ble født i 1610 i Nishizaka nær Nagasaki i Japan. Hun var datter av adelige og ivrige kristne foreldre. De gamle manuskriptene forteller at han var ung, grasiøs, delikat og vakker. Hennes foreldre og brødre ble dømt til døden for deres katolske tro og martyrdrept rundt 1620 da hun fortsatt var svært ung. Hun ble oppdratt som kristen og bestemte seg for å vie seg til Gud. Hun avla kyskhetsløfte og engasjerte seg i nestekjærlig arbeid og i bønn.

I 1624 møtte hun to augustinerrekollekter (Ordo Augustinianorum Recollectorum – OAR), patrene Frans Terrero (av Jesus) og Vincent Simoens (av St. Antonius), som skulle lide martyrdøden ved å bli brent i 1632. Hun arbeidet for dem som tolk og kateket. Magdalena ble tiltrukket av de to misjonærenes dype åndelighet, så i 1625 konsekrerte hun seg til Gud som tertiar hos augustinerrekollektene i «Sekulære augustiner-rekollekter» (SAR). Siden da var hennes drakt religiøs og hennes eneste beskjeftigelse var bønn, lesing av hellige bøker og apostolatet.

Men etter at hun hadde lært den hellige dominikaneren Hyacint Jordan Ansalone å kjenne, ble hun i stedet dominikanertertiar (Tertius Ordo Pœnitentiæ – TOP). Augustinerne sier at dette skjedde først etter at de to patrene led martyrdøden. Tidene var svært vanskelige, og forfølgelsen som raste mot kristne ble blitt stadig mer systematisk og grusom. Magdalena satte mot i de kristne, underviste i katekismen til barn og ba om almisser for de fattige fra portugisiske kjøpmenn. Da forfølgelsene raste i 1629, flyktet hun sammen med andre kristne fra Nagasaki og opp i fjellene.

Der delte hun lidelser og angst med sine forfulgte bysbarn, oppmuntret dem til å holde seg sterke i troen, fikk tilbake til den rette vei de som ble overmannet av torturen og hadde fornektet Kristus, besøkte de syke, døpte barn, og brakte trøstende ord og gester til alle. Konfrontert med mange kristnes frafall terrorisert av tortur som de ble utsatt for, og ivrig etter å forene seg med Kristus til evig tid, tenkte Magdalena å trosse tyrannene. Etter arrestasjonen av p. Jordan, hennes åndelige veileder, meldte hun seg selv i september 1634 til vaktene og bekjente seg som kristen. Hun var kledd i drakten til en dominikanertertiar og tok bare med seg en liten ryggsekk full av hellige bøker for å kunne be og meditere i fengselet.

I fengselet ble hun lovet pengegaver og sosial anseelse gjennom løftere om et fordelaktig ekteskap dersom hun falt fra. Men Magdalena sviktet ikke sin tro. Etter det ble hun grusomt torturert, men ikke engang torturen klarte å bøye hennes faste vilje. Til slutt ble hun i begynnelsen av oktober 1634 utsatt for tortur- og henrettelsesmåten «galge og grav» eller tsurushi (sp: horca y hoya) (se beskrivelse i hovedartikkelen), ikledd dominikanerdrakt. Hun holdt ut i tretten dager mens hun påkalte Jesu og Marias navn og sang lovsanger til Herren. Men den siste natten gjorde et voldsomt regnvær at gropen ble oversvømt, og Magdalena druknet. Det var den 15. oktober 1634. Tyrannene brente hennes legeme og spredte asken i havet for å unngå at de kristne viste ærbødighet for hennes relikvier.

Gruppen på seksten martyrer fra Nagasaki ble saligkåret av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) den 18. februar 1981 i Rizal Park i Manila, og samme pave helligkåret dem på misjonssøndagen den 18. oktober 1987 på Petersplassen i Vatikanet. For historisk bakgrunn og opplysninger om helligkåringsprosessen, se hovedartikkelen, den hellige Laurentius Ruiz og femten ledsagere. Magdalena omtales som «ung legkvinne i erkebispedømmet Nagasaki».

I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) minnes de seksten hellige martyrene av Nagasaki samlet den 28. september. Men i tillegg har alle martyrene en egen oppføring på sin dødsdag, og hvis flere døde sammen, har de en felles oppføring. Magdalena av Nagasaki nevnes den 15. oktober:

Nagasákii in Iapónia, sanctæ Magdalénæ, vírginis et mártyris, fortis ánimo tam in fide fovénda quam in supplício furcæ trédecim dies perpetiéndo sub imperatóre Yemitsu.

I Nagasaki i Japan, den hellige Magdalena, jomfru og martyr, med en sterk ånd og næret av troen til å holde ut galgens ildprøve i tretten dager under keiser [shogun] Iemitsu.

Magdalena av Nagasaki avbildes både i augustinerdrakt og i dominikanerdrakt, og begge ordenene gjør krav på henne. Begge hevder at hun døde i nettopp deres drakt. Augustinerne ser ut til å feire henne den 20. oktober. Noen augustinske kilder sier at hun ble medlem av den augustinske tredjeordenen (Tertius Ordo Sancti Augustini – TOSA).

Maleren Andrea Sacchi (1599-1661) malte i 1634 et bilde med tittelen «De tre Magdalenaer» (Le Tre Maddalene), som nå er i Galleria Nazionale d’Arte Antica i Palazzo Barberini i Roma. Kunstneren fikk maleriet i oppdrag av kardinal Antonio Barberini, som skulle sende det til klosteret Santa Maria Maddalena de’Pazzi i Firenze, hvor de to søstrene av pave Urban VIII (1623-44) bodde. Paven het opprinnelig Maffeo Barberini og var kardinal Antonios onkel.

Emnet for maleriet er ganske uvanlig ved at det skildrer tre hellige ved navn Magdalena, som var valgt på grunn av stedet hvor maleriet var ment å henge. De hellige er (f.v.) Magdalena av Japan, Maria Magdalena og Maria Magdalena de’Pazzi (1566-1607). Helgenen i sentrum er Maria Magdalena, som kan kjennes fordi kjeruben under henne holder et glass med salve, hennes typiske attributt. Når det gjelder Magdalena av Japan har noen foreslått å identifisere henne med en kinesisk eller indisk helgen. Henvisningen til martyriet er nederst til venstre, hvor den lille engelen holder en palmegren.

Den tredje, Maria Magdalena de’Pazzi, var en florentinsk mystiker som tilhørte den berømte familien Pazzi og ble saligkåret i 1626 av pave Urban VIII, senere helligkåret i 1669 av pave Klemens IX (1667-69).

Kilder: Resch (ST1), Holböck (1), Index99, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, vatican.va, midwestaugustinians.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. august 2017