Den hellige Maria de Cervellón (1230-1290)

Den hellige Maria de Cervellón (Cerevellon) ble født den 1. desember 1230 i Calle Moncada i Barcelona i regionen Catalonia i Nordøst-Spania. Hun ble døpt den 8. desember i den gamle sarkofagen til Barcelonas protomartyr, den hellige Eulalia (ca 292-ca 304), som da ble brukt som døpefont i sognet Santa María del Mar («Den hellige Maria av Havet»). Maria var datter av den katalanske adelsmannen Vilhelm de Cervellón. Han og hans hustru hadde til da vært barnløse, og det ble sagt at de tilskrev hennes fødsel forbønn fra den hellige Peter Nolasco (ca 1182-1256), som i 1218 grunnla «Mercedarierordenen for Frikjøping av fanger» (Ordo Beatae Mariae Virginis de Mercede redemptionis captivorum – OdeM). Medlemmene kalles også Nolascanere etter sin grunnlegger.

Ellers vet vi svært lite om Maria, og hun ble innblandet i de notoriske falskneriene som ble brukt for å skape et imponerende opphav for mercedarierordenen. En kort biografi på latin av Juan de Laes og Guillermo Vives er derfor ikke pålitelig når det gjelder detaljene, spesielt når det dreier seg om mirakler og undre.

Maria skal ha vært svært vakker og begavet på alle måter, og foreldrene ga henne en sunn religiøs oppdragelse. Så det er kanskje ikke overraskende at en preken av mercedariernes prior i Barcelona, den hellige Bernhard av Corbara OdeM, inspirerte henne til å vie sitt liv til Gud og mer spesifikt til de kristne slavene som led i hendene på maurerne og sarasenerne (middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Deretter avviste hun alle de fordelaktige ekteskapstilbudene hun fikk, for hun hadde valgt å leve med Gud.

Marias far døde i 1260, men hun ble boende hjemme i enda fem år for å holde sin mor med selskap. Da moren døde i 1265, sluttet hun seg til en gruppe kvinner som levde under den hellige s veiledning og støttet mercedariernes arbeid med sine bønner. Maria ble til stor trøst for de fattige, for pasientene og fangene i hospitalet Santa Eulalia. Der kjente hun de store mercedariske skikkelsene rundt grunnleggeren Pedro Nolasco.

Mercedariernes tredje ordensgeneral, bror Bernardo de San Román (1260-67), krediteres for å ha innført mercedarisk fellesliv for kvinner. På kapittelet i Lérida i 1265 autoriserte han at den første kommuniteten av søstre innen ordenen ble etablert i Barcelona. Den ble grunnlagt av to unge enker i Barcelona, de salige Isabel Berti og Eulalia Piños, som hadde som skriftefar Bernhard av Corbara, prior i klosteret der. Flere ledsagere sluttet seg til dem, blant dem Maria. Hun avla sine løfter i ordenen den 25. mars 1265 i Bernhard de Corbaras hender.

Kommuniteten ble utgjort av unge kvinner fra prominente familier, i tillegg til Maria de Cervellón, Eulalia Piños og Isabel Berti var også den salige Maria de Requesens med i den opprinnelige kommuniteten, og de fikk snart selskap av den hellige sr. Colagia. Maria de Cervellón ble enstemmig valgt til kommunitetens første superior. Denne kommuniteten i Barcelona ble i 1275 kanonisk til mercedariernes regelbundne tredjeorden. I tillegg til tertiarenes vanlige løfter lovte de å be for kristne slaver.

På sitt hjemlige katalansk kalles Maria også María de Socós, Socorro eller «Hjelperen» for sine bønner og sitt arbeid for slavene. Hun er også kjent som Socós ettersom hun både mens hun levde og etter sin død ved flere anledninger var blitt sett flygende i luften og hjelpe løskjøperskip som hadde problemer på sjøen.

Maria døde den 19. september 1290 i Barcelona. Hun ble gravlagt i mercedariernes kirke, i dag Basilikaen La Mercè. Det ble meldt om mirakler ved hennes grav, og en kult startet snart etter hennes død. Hennes intakte legeme befinner seg i første alter til høyre. Hun ble helligkåret ved at hennes kult ble stadfestet den 13. februar 1692 av pave Innocent XII (1691-1700). Hennes minnedag er 19. september, men 25. september nevnes også.

I Spania regnes hun som skytshelgen for sjømenn, spesielt for dem som er i fare for skipbrudd, etter at hun mange ganger hadde vist seg på himmelen under farlige stormer og berget skip og mannskap, og hun avbildes vanligvis med et skip i hånden. Mercedariernes kirke ble i likhet med alle andre i Barcelona (unntatt katedralen) ødelagt under Den spanske borgerkrig (1936-39). Mange graver ble skjendet, men ingen rørte Maria de Socós, så også i den stormen forble hennes grav intakt.

Den 24. september feires minnedagen for Vår Frue av Mercede, som ble innført for å minnes grunnleggelsen av mercedarierordenen.