De hellige Martyrios og Marcian av Konstantinopel (d. 358)

De hellige Martyrios (Martyrius) og Marcian (Marcianus, Martianus, Marcianos, Markianos) levde i Konstantinopel (Bysants, nå Istanbul) på 300-tallet. De tjente i en katedral i byen under den hellige Paulus I Bekjenneren, den sjette biskop av Konstantinopel (337-39; 41-42; 46-50). Martyrios var subdiakon og Marcian var kantor eller lektor. De var begge notarer, det vil si sekretærer for erkebiskopen (Konstantinopel ble ikke patriarkat før i 451).

Rundt 350 fikk arianske heretikere avsatt den rettmessige patriark Paulus og fikk ham drept i hemmelighet, og hans trone ble gitt til heretikeren Makedonius I (342-46; 51-60). Heretikerne forsøkte å vinne Markian og Martyrios over til sin side ved hjelp av smiger. De tilbød dem gull og lovte å konsekrere dem til erkebiskoper, men alle arianernes anstrengelser var forgjeves. Da prøvde de vantro å bakvaske dem overfor keiseren og forsøkte å skremme dem med tortur og døden. Men de hellige bekjente trofast ortodoksien slik den var overlevert fra kirkefedrene.

Marcian og Martyrios ble da dømt til døden etter en oppdiktet anklage om oppvigleri. Før henrettelsen ba de: «Herre Gud, som usynlig har skapt våre hjerter og styrt alle våre handlinger, aksepter dine tjeneres sjeler i fred, siden vi dør for deg og regnes som sauer for slakteren.1 Vi fryder oss over at vi ved slik en død skal forlate dette livet for ditt navns skyld. La oss få del i det evige liv med deg, livets kilde».

Etter denne bønnen bøyde Marcian og Martyrios i stille fryd sine nakker for de vantros sverd. Dette var i år 358 (351? 355?) under erkebiskop Makedonius I og den arianske keiser Konstantius II (337-61). Deres legemer ble ærbødig gravlagt av ortodokse kristne. Erkebiskop Makedonius inspirerte etableringen av makedonianerne, en sekt som senere ble fordømt som heretikere.

Den hellige erkebiskop Johannes I Krysostomos av Konstantinopel (398-404) priste deres dyder og deres forsvar av den ortodokse tro og fikk deres relikvier overført til en kirke som var bygd til deres ære. Der fikk de en varig kult under det populære navnet «de hellige notarer», og ved deres grav ble troende helbredet fra mange sykdommer gjennom de helliges forbønn. Martyrios' og Marcians minnedag er 25. oktober i de katolske og ortodokse kirkene. Deres minnedag i den armenske kirken er 8. november. De er skytshelgener for våpensmeder og forvaltere.