Den hellige Modestus av Jerusalem (d. ~634)

Den hellige Modestus (Modestos) ble født en gang på 500-tallet i Sebasteia i Kappadokia (andre kilder sier at han ble født i Jerusalem). Da han var fem måneder gammel, døde hans kristne foreldre, og han ble oppdratt som kristen. Som voksen ble han solgt som slave i Egypt, men han konverterte sin hedenske herre til kristendommen og ble satt fri av ham. Han trakk seg tilbake til Sinaifjellet for å leve som asket, og senere ble han abbed for klosteret St Theodosius ikke langt fra Betlehem i Palestina.

Han var abbed der da kong Khusrou II Parvez av Persia (591-628) (gr: Khosroës; lat: Chosroës; Chosrau) i 614 erobret Jerusalem etter å ha beleiret byen i 21 dager. Perserne gikk deretter sammen med den jødiske befolkningen om å forårsake et fryktelig blodbad blant de kristne innbyggerne. Samtlige kirker gikk opp i flammer og 26 500 kristne ble drept og 35 000 ble tatt som slaver, inkludert den hellige patriark Zacharias av Jerusalem (d. 618/632). Det sanne kors, som den hellige keiserinne Helena hadde funnet rundt 326 og som ble oppbevart i Gravkirken i Jerusalem, ble stjålet av perserkongen, som ga det til sin kristne hustru. Korset ble ført til sasanid-dynastiets hovedstad Ktesiphon ved elven Tigris.

Modestus hadde vært på vei for å samle greske tropper for å stå mot perserne, men han ble omringet av persiske tropper og slapp så vidt unna. Modestus ble da betrodd oppgaven å styre Kirken i Jerusalem midlertidig som locum tenens (fungerende leder) av setet så lenge patriarkens eksil varte. Han fikk det travelt med å gravlegge de tusener av døde og restaurere de hellige steder. Han gravla de munkene som var blitt drept i klosteret St Sabbas (Mar Saba) og gjenoppbygde Den hellige grav og byens kirker og klostre med sjenerøs hjelp fra den hellige patriark Johannes Almissegiveren (ca 560-619) av Alexandria. Takket være hjelpen fra patriarken kunne han hjelpe et folk som var helt uten ressurser.

Da persernes raseri gikk over på jødene, vendte de kristne stort sett tilbake igjen. I 628 beseiret keiser Heraklios kong Khusrou II og tvang ham til å returnere Det sanne kors til Jerusalem sammen med de overlevende kristne, blant dem patriark Zacharias. I 629 vendte den dyrebare korsrelikvien tilbake. Patriarken gjenopptok sitt embete og tilbrakte sine resterende år i fred før han døde i 632. Andre kilder sier at Zacharias ikke fikk oppleve tilbakekomsten og døde i eksil rundt 618. Uansett ble Modestus valgt til patriark ved Zacharias’ død.

Modestus døde den 17. desember 634 (eller 630? eller 637?) i Jerusalem, og han skal da ha vært 97 år gammel. Årstallet 630 er ikke mulig dersom patriark Zacharias døde først i 632. Modestus ble gravlagt i Paternoster-kirken på Oljeberget (fr: Domaine de L'Eleona), som er bygd på stedet hvor tradisjonen hevder at Jesus lærte sine disipler Fader Vår.

Modestus’ minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 17. desember, mens Acta Sanctorum har 19. oktober. Ortodokse minnedager er 17. mai, 29. mars, 16. og 18. desember. Modestus avbildes som biskop med Omoforion, det brede skulderbåndet til de østkirkelige biskopene. Modestus er dyrenes beskytter i den gresk-ortodokse kirken.

I kapellet for det fransiskanske brorskapet «De grå angrende syndere av Jesus» (Les Pénitents Gris de Notre-Seigneur-Jésus-Christ) i Aigues-Mortes i departementet Gard i regionen Languedoc-Roussillon i det sørlige Frankrike, foran veggpanelet på venstre side av alteret som viser Jesu siste natt i Getsemane, er det plassert en forgylt bysterelikvar i tre av Modestus.

Kilder: MR2004, Schauber/Schindler, Gorys, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, oca.org, orthodox.net, zeno.org, christusrex.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. desember 2014