Den hellige Zacharias av Jerusalem (d. 632)

Den hellige Zacharias ble født en gang på 500-tallet. Vi vet lite om hans barndom og tidlige liv. Som prest var han vokter av de hellige kar i Konstantinopel da han i 609 ble valgt til patriark av Jerusalem etter Isaacius (601-09). I mai 614, 24 år før de muslimske araberne erobret Det hellige Land, dukket perserne under sin konge Khusrou II Parvez («den seierrike») (gr: Khosroës; lat: Chosroës; Chosrau) (591-628) opp foran det bysantinske Jerusalems porter. De beleiret byen i 21 dager og gikk deretter sammen med den jødiske befolkningen om å forårsake et fryktelig blodbad blant de kristne innbyggerne. Samtlige kirker gikk opp i flammer. 26 500 kristne ble drept og 35 000 ble tatt som slaver, også patriark Zacharias.

Perserkongen ga Korsrelikvien, som den hellige keiserinne Helena hadde funnet rundt 326 og som ble oppbevart i Gravkirken i Jerusalem, til sin kristne hustru. Mange mirakler ble utført i Persia gjennom Det sanne kors, og perserne utbrøt: «Den kristne Gud har kommet til Persia!» Zacharias sendte ut fra sitt eksil, trolig i Sasanid-dynastiets hovedresidens Ktesiphon (sørøst for Bagdad ved Tigris), et trøstende brev til menigheten i Jerusalem, som i hans fravær ble ledet av den hellige Modestus av Jerusalem (d. ca 634), abbed for klosteret St. Theodosios ikke langt fra Betlehem.

Allerede få år etter inntoget i Jerusalem endret perserne sin politikk. De kristne kunne vende tilbake til Jerusalem og jødene ble forvist fra byen. I 628 beseiret keiser Heraklios I (610-41) kong Khusrou II i slaget ved Ninive og tvang ham til å returnere Det sanne kors til Jerusalem sammen med de overlevende kristne, blant dem patriark Zacharias. Khusrou II ble styrtet og myrdet etter ordre fra sin sønn, og det persiske sasanid-dynastiet brøt sammen. Den 14. september 629 vendte den dyrebare korsrelikvien i triumf tilbake til Gravkirken i Jerusalem, og keiser Heraklios bar selv korset på sine skuldre inn i Den hellige by. Denne begivenheten minnes fortsatt i festen for Korsets Opphøyelse den 14. september.

Patriarken gjenopptok sitt embete og tilbrakte sine resterende år i fred før han døde i 632. Andre kilder sier at Zacharias ikke fikk oppleve tilbakekomsten og døde i eksil rundt 618. Uansett ble Modestus valgt til patriark ved Zacharias’ død. Zacharias’ minnedag er 21. februar.

Kilder: Gorys, Infocatho, oca.org, orthodoxwiki.org, serbianorthodoxchurch.net, orthodoxchristian.info - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. desember 2014