Den hellige Maximus av Ostia og fire ledsagere (d. 295)

De hellige Claudius Clarissimus, Praepedigna, Alexander og Cutias

Den hellige Maximus (it: Massimo), som også kalles Marinus, hadde stillingen som hushovmester (Comes rei privatae) ved hoffet til keiser Diokletian (284-305). Sammen med ham nevnes hans bror Claudius Clarissimus (it: Claudio) og dennes hustru Praepedigna (Prepedigna, Propedigna, Probedigna), samt deres to barn Alexander og Cutias (it: Alessandro e Cuzia) – dette siste navnet finner vi også skrevet som Cutia, Cuthia og Curia, og til og med som Cythius, Cucius og Cucianus. Alle fem døde som martyrer.

De ble omvendt til kristendommen av den hellige Susanna, som var datter av den hellige presten Gabinus (Gabinius, Gavinius), bror av Maximus, Claudius og den hellige pave Caius (283-96), som de mottok dåpen av. De ble i 295 arrestert som kristne og ført til Ostia, hvor de ifølge den hellige Beda den Ærverdige først ble torturert av dommeren Julius, og deretter brent, ifølge Martyrologium Romanum, mens Beda sier at de mottok sine martyrpalmer ved «ulike dødsmetoder» (diversis mortibus). Andre kilder sier at det skjedde i Cuma (det gamle Cumae) i Campania.

Deres relikvier kastet man ifølge Martyrologium Romanum i elven. Men de kristne søkte ivrig etter dem, og det de fant, bisatte de i Ostia. I dag oppbevares de i ulike kirker i Roma, som Santa Susanna og St. Caius. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 18. februar.

Deres legende ser dessverre ikke ut til å være noe annet enn en from myte. Historien stammer fra Ado av Viennes martyrologium, og han hentet navnene fra den legendariske fortellingen om Susanna. Den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) har siden funnet ut hvordan legenden har utviklet seg. Den er basert på en sann historie, men navnene er tatt fra noen klossete tekster i den første revisjonen av Martyrologium Hieronymianum. Det uvanlige navnet Praepedigna er for eksempel ganske enkelt satt sammen av slutten på et martyrnavn, Euprepe, og tilføyd første del av navnet på det stedet hvor hun ble drept – Dinogetia, feilstavet Dignae Cotiae.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, ocafs.oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. oktober 2000