Den salige Maria Fransiska Rubatto (1844-1904)

Den salige Maria Fransiska (it: Maria Francesca) ble født som Anna Maria Rubatto den 14. februar 1844 i Carmagnola i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Hun var den syvende av åtte barn av Giovanni Tommaso Rubatto og Caterina Pavesio, fromme og gudfryktige mennesker. Hun ble døpt samme dag. Hun mistet sin far da hun var fire år gammel, den 26. november 1848. Allerede som barn bestemte hun seg for et liv i jomfruelighet, og hun avslo et frieri fra en velstående lokal notar. Da hun var 19 år gammel, mistet hun også sin mor den 2. juni 1863 og flyttet til Torino, hvor hun bodde hos sin mye eldre søster Maddalena.

Hun ble værende i Torino i fem år og var aktiv i barmhjertig og nestekjærlig arbeid. Hun hadde avlagt løfte om evig jomfruelighet. Til slutt ble hun adoptert av Marianna Scoffone, en rik adelskvinne som raskt ga henne sin aktelse, tillit og moderlige kjærlighet. Etter oppdrag fra henne besøkte Anna Maria hver dag «Det lille hus av Det guddommelige forsyn», den bydelen i Torino som den hellige Josef Benedikt Cottolengo hadde skapt for pleie av de uhelbredelige syke og handikappede. Der tjente hun med stor glede de syke og hjalp de fattige med beundringsverdig gavmildhet.

Anna Maria besøkte også mange menigheter i byen for å gi barna undervisning i den katolske tro. Marianna Scoffone døde den 26. desember 1882, og Anna Maria flytett tilbake til sin søster. Samme sommer dro hun på en kort ferie til Loano på Liguria-kysten. Der hjalp hun fiskerne og de syke. En morgen etter messen i kapusinerkirken i Loano hørte hun rop: En stein hadde falt ned fra et kloster som var under bygging, og den traff en ung arbeider i hodet. Anna Maria hjalp ham ved å rense såret og gi ham to dagslønner så han hadde noe å leve av mens han kom seg.

Nybygget skulle huse en ny søsterkommunitet, og søstrene var på leting etter en åndelig veileder. Da de hørte om ulykken med den unge arbeideren, ble de overbevist om at Anna Maria var den de trengte. Men det var kapusinerpateren Angelico Martino som overbeviste henne om å tre inn i kommuniteten. Etter ett års betenkningstid trådte hun den 23. februar 1885 inn i det samme huset hvor arbeideren var blitt skadet. Hun ble ikledd drakten og tok navnet Maria Fransiska av Jesus. Dette var starten på ordensinstitutt av tertiarsøstre som siden er blitt kjent som «Moder Maria Rubattos kapusinersøstre» (Suore Cappuccine di Madre Rubatto – SCMR).

Den 17. september 1886 avla Maria Francesca sine løfter og etter ordre fra biskop Filippo Allegro ble hun kommunitetens superior og formasjonsleder. Instituttet, som hadde som formål å pleie syke, spesielt i hjemmene, og gi de unge en kristen skolegang. Instituttet begynte å ekspandere og spredte seg i hele Liguria.

I 1892 dro grunnleggersken og noen av søstrene til Montevideo, hovedstaden i Uruguay, og de spredte sitt apostolat til Uruguay og Argentina. Moder Maria Fransiska krysset Atlanterhavet syv ganger, og senere ble hun bedt om å opprette en misjon med noen kapusinersøstre fra Milano i Alto Alegre i de brasilianske skoger. Hun tok imot invitasjonen og tok med seg seks søstre, og hun ble selv i misjonen i tre måneder. Atten måneder senere, den 13. mars 1901, led søstrene, kapusinermisjonærene og mange legfolk martyrdøden i Alto Alegre. Pave Leo XIII (1878-1903) kalte martyrene for «århundrets førstegrøde».

Etter at Moder Maria Fransiska var vendt tilbake til Italia, ble hun igjen valgt til generalsuperior og tok imot embetet med sin vanlige ydmykhet. Med kongregasjonens italienske klostre i orden dro hun på nytt til Sør-Amerika, og hun hadde planlagt å være der i noen uker. Men en lumsk kreftsykdom kullkastet planene, og hun ble der i over et år. Hun døde den 6. august 1904 i Montevideo, 60 år gammel, og ble gravlagt der.

Den 1, september 1988 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 2. april 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 10. oktober 1993 i Roma. Hennes minnedag er 9. august, men dødsdagen 6. august nevnes også.