En av de 205 salige martyrene av Japan
Den salige Mikael Tozò ble født ca 1588 i Chijiwa i Japan. Fra sin ungdom arbeidet han for jesuittene som kateket. Først arbeidet han med den salige p. Hieronymus de Angelis SJ (d. 1623), deretter med den salige p. Sebastian Kimura SJ (d. 1622) og til slutt med den salige jesuittpateren Baltasar de Torres.
I 1625 lyktes de japanske myndighetene endelig i å spore opp jesuittenes provinsial, den salige p. Frans Pacheco. Han ble forrådt av en av sine tidligere husverter, en frafallen kristen som var ute etter belønningen og håpet samtidig å oppnå distriktsguvernørens gunst, og han avslørte hvor Frans Pacheco bodde. Den 18. desember 1625 ble huset omringet av rundt 200 soldater, og det var umulig å slippe unna. Inne i huset fant soldatene Frans og hans to kateketer, de salige Paulus Shinsuki og Peter Rinshei, og i nabohuset fant de den salige legbroren Kasper Sadamatsu og en annen kateket, den salige Johannes Kinsako.
Jesuittene, kateketene, deres husverter og familiene deres ble alle arrestert og tatt med til Shimabara og kastet i et fangehull, der de måtte utholde vinterkulden og fuktigheten. Få dager etter at de kom dit, kom også den salige jesuittpateren Johannes Baptist Zola og hans kateket, den salige koreaneren Vincent Kaun, som begge var arrestert den 22. desember 1625. Mens de satt i fengselet, tok Frans Pacheco de fire kateketene opp i Jesu Selskap, og han forvandlet gruppen med fanger, inkludert legfolkene, til en kvasimonastisk kommunitet med faste tider for å sto opp, for bønn og meditasjon. Selv om alle led under mangelen på mat og alle var uten privatliv og anstendige sanitære forhold, gjorde de likevel hver dag botsøvelser og fastet flere dager i uken. På denne måten håpet de å forberede og styrke seg for martyriet de var sikre på at ville komme. Deres tyngste byrde i de seks månedene fangenskapet varte, var at de ikke kunne feire messen og resitere breviaret. Selv rosenkransene var tatt fra dem.
Den 20. mars 1626 ble også Baltasar de Torres og hans kateket Mikael tatt i en liten landsby nær Nagasaki, og begge ble sendt til fengselet i Omura. Mens de satt i fengselet, ble Mikael tatt opp i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) av p. de Torres. Den 17. juni 1626 kom distriktsguvernøren tilbake etter et besøk hos shogunen, og han hadde med seg hans ordre om at fangene skulle drepes. Guvernøren sendte beskjed til Shimabara om at fangene skulle tas med til Nagasaki den 20. juni, og han sendte den samme ordren til Omura. Fangene fra Shimabara, syv jesuitter og ni kristne, blant dem familiene som hadde huset Frans Pacheco i Kuchinotsu, ble ført til Nagasaki eskortert av femti soldater. Fangene fra Omura ble eskortert av tretti soldater. De to gruppene møttes den 20. juni på Martyrhøyden utenfor Nagasaki, hvor henrettelsene skulle finne sted. Jesuittene gledet seg over å se hverandre igjen og omfavnet hverandre for siste gang.
De første som skulle dø, var jesuittene. Guvernørene tok legfolkene til side og håpet at noen ville falle fra troen, og i strid med japansk skikk beordret han at det skulle plasseres tilstrekkelig ved på bålene slik at ofrenes lidelser ikke skulle bli forlenget. For han sa at en sakte død var for kriminelle, ikke fordi disse som døde for en sak de trodde på. Bålene ble tent på og innen femten minutter var alle jesuittene døde, alle med en bønn på leppene. Det var den 20. juni 1626.
Men det å se jesuittene dø, styrket bare de andre dømte kristne. Derfor ble de tatt med til et fengsel i Nagasaki, fast bestemt på å dø for Kristus. De ni legfolkene var de salige brødrene Mancius og Mattias Araki og de salige ekteparene Peter Araki Kobioje og Susanna Kobioje, Johannes og Katarina Tanaka og Johannes og Monika Naisen med sønnen Ludvig. De ble henrettet tre uker senere, den 12. juli. Mancius Araki døde av tuberkulose i fengselet den 8. juli, men hans lik ble brent sammen med de andre. Mennene ble brent levende, mens kvinner og barn ble halshogd.
Mikael ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 136 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».
De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Mikaels minnedag er dødsdagen 20. juni. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.